Sniper Elite 4 kom ut den 14.februar 2017 og er laget og publisert av Rebellion Developments til PS4, Xbox One og PC. Sniper Elite hører til sjangeren taktisk-skytespill/snikespill.

Først og fremst vil jeg få frem min bakgrunn når det kommer til Sniper Elite-serien. Jeg har spilt alle de tidligere spillene utenom det første Sniper Elite. Det første jeg prøvde var Zombie Army som jeg forelsket meg i med en gang og som jeg har spilt (unnskyld språket mitt) dritten av siden. Ikke bare er det et fantastisk co-op spill, men det funker også bra å spille alene. (Da Zombie Army to kom var jeg selvfølgelig hyped og spilte gjennom det med en eneste gang). Hovedserien kom jeg til senere og da begynte jeg med Sniper Elite V 2.0 som jeg likte, men som jeg ikke synes var langt nok og heller ikke utfordrende nok. Det virket som om man skulle snike gjennom spillet, men det var lettere å bare plaffe ned fiendene istedenfor. Så kom Sniper Elite 3 og jeg ble forelsket i serien på ny. Det er uten tvil det beste Elite-spillet både når det kommer til gameplay og grafikk. Denne gangen er det absolutt en fordel å snike seg rundt og det er nesten umulig å bare skyte seg gjennom nivåene. Så med skyhøye forventninger var jeg klar til å teste Sniper Elite 4 og for første gang skulle jeg også prøve et Elite-spill på PS4 istedenfor PC.

Det første jeg gjorde var å gå inn på treningsnivået hvor man tester ut de forskjellige våpnene og min umiddelbare reaksjon var at dette nivået var bedre gjennomført i Sniper Elite 3 og allerede da satte det seg en klump i halsen, skulle dette være dårligere enn hva jeg hadde forventet? Jeg gikk ut av treningsnivået og tenkte at det kanskje bare var uvant å spille spillet på en konsoll. Begynn heller karrieren tenkte jeg, så det gjorde jeg. Etter ti minutter skjønte jeg at dette var ikke noe Sniper Elite 3, det var mye bedre! Ikke fordi at det forrige spillet var dårlig, men fordi de har fikset på alle småtingene som skurret og gjort alt mye bedre. For å forklare videre la meg begynne med

Vakkert er det beste ordet for å beskrive grafikken i dette spillet, men variasjon er også et dekkende ord. Det er ingen tvil om at dette spillet ser bedre ut på en PC enn en konsoll, men det skal likevel sies at konsollversjonen er nydelig og har lite til ingen lagg. Hvert eneste nivå tilbyr store variasjoner i design både når det kommer til hvordan man går igjennom nivået, men også på hvordan man ser på nivået. Dette er ikke bare et spill med god grafikk, det er også et spill hvor grafikken hever gameplayet og et spill hvor designet ikke bare er til for å være kult, men har også en funksjon i hvordan man går frem for å greie nivået. Det skal også sies at de nå har bortimot perfeksjonert X-Ray-moden deres hvor du skyter noen på lang avstand og får se hvordan kulen din treffer, og hvilke organer eller bein den knuser på veien sin gjennom kroppen. Du får ikke se det for mange eller for få ganger, og når du virkelig får til et mesterverk av et skudd så får du nyte det i slow-mo, og da er det bare å lene seg tilbake og nyte utsikten så lenge den varer. 

Historien er kanskje det minst viktige i disse spillene og det er egentlig ikke noe man bryr seg særlig om, men denne gangen har de prøvd hardere enn de har gjort før og det merkes godt at de har økt innsatsen sin på dette området. Denne gangen er det flere cutscenes og karakterer som beriker verdenen du er i, men for min del er alt der bare for å forklare hvorfor du skal drepe så mange Nazister. Det skal sies at denne gangen var jeg interessert i å se hvor historien endte opp, og jeg må si meg fornøyd med resultatet, er det en nyskapende eller utrolig god historie? Nei, men det trenger det heller ikke å være, det er ikke der dette spillet skinner. Historien i Sniper Elite 4 er like viktig som historien i Super Mario, den er der for å fortelle oss hvem de snille er og hvem de slemme er, og Sniper Elite er sånn sett mye dypere enn Super Mario. Det var på ingen måte skadende å legge til et større fokus på historie, men om det er et minus med dette spillet så må det være akkurat det som trekker det ned. 

Toppen av kransekaka er uten tvil gameplayet som Rebellion har perfeksjonert over flere spill. Man skulle kanskje tro at slik som filmer så blir spillserier bare dårligere og dårligere jo flere oppfølgere det får, men i spillverdenen er som regel dette sjeldent tilfellet og i Sniper Elite-serien så er dette i alle fall ikke tilfellet. Sniper Elite V2 var et spill som prøvde å være et taktisk-skytespill, men som feilet på grunn av flere faktorer, spillet var ikke dårlig, men det lønnet seg heller å løpe rundt som en galning og skyte alle med maskingevær enn det gjorde å sitte stille med en rifle å ta ut en og en. Her forbedret 3er seg kraftig og gjorde det slik at det lønte seg å snike seg rundt omkring, og det ble vanskeligere å bare løpe rundt som en idiot, denne gangen måtte man bruke hjernen og ikke minst, en bøtte med tålmodighet. Problemet med Sniper Elite 3 var egentlig en blanding av leveldesign og det faktumet at alle banene virket så lineære. Dette var ikke noe jeg la så mye merke til da jeg spilte spillet, men i kontrast til 4eren så merker jeg at det var noe jeg ikke helt likte. 

Så det som gjør Sniper Elite 4 så bra er at det fjernet problemene med de tidligere spillene og gjorde rett og slett alt mye bedre. Nivåene virker organiske og åpne på en måte jeg ikke tenkte slike spill kunne være. Spillet gir deg frihet til å gjøre som du vil uten at det maser på deg om det ene og det andre. Selve skytingen og siktingen er bedre enn noensinne og du har mange valg når det kommer til å skjuler skudd, treffe på lengre avstander, hvilket gevær du velger og hvordan du utstyrer det. Denne gangen låser du opp ulikt utstyr med å levle opp både deg selv og våpenet. Våpenet har et unikt system ved at du får ulike utfordringer du skal gjennomføre for å få ulike kamuflasjer og sikter. De ulike vanskelighetsgradene gir mer realisme jo høyere du du går, og på den høyeste vanskelighetsgraden så må du faktisk regne med vinden i skuddene dine. Selvfølgelig er dette spillet bedre på en datamaskin fordi man har en mus å sikte med der, men jeg ble faktisk fort vant med kontrollene og da var det ikke så verst allikevel. 

I musikkdepartementet er det ikke så mye å hverken skryte av eller rakke ned på, det er solid, men ikke noe mer enn det. Lydene derimot er ekstremt viktige i et slikt spill og her har de truffet spikeren rett på hodet. Ikke bare har de fantastiske skytelyder av både riflene og maskingeværene, men de har også perfeksjonert de små lydene som at skuddene dine treffer hjelmene til fienden og det blir et lite “pling” av det. Fottrinn, eksplosjoner, busker, vind og absolutt alt er med på å sluke deg inn i denne realistiske verdenen. Dette er ting som er lette å overse, men som gjør forskjellen på et godt spill og et fantastisk spill. 

Er dette det beste Sniper Elite-spillet? Ja, Sniper Elite 3 er ganske nært, men strekker ikke helt opp til dette. Er det verdt å prøve? Ja om du er en fan av denne typen spill eller er en fan av serien generelt så er dette absolutt verdt å prøve. Dette er uten tvil min favoritt av alle spillene og i mine øyne er det rett og slett perfekt. Jeg har ikke brydd meg så mye om et trippel a-spill på lang tid, og jeg har virkelig prøvd å se om det finnes feil i dette spillet som gjør at det ikke fortjener en sekser, men i mine øyne gjør det det. Jeg kan bare ikke med god samvittighet gi dette spillet noe mindre enn det det fortjener. Dette er kanskje den mest subjektive anmeldelsen jeg har skrevet, men jeg har som sagt prøvd mitt beste på å finne feil i spillet. Jeg gir ikke bare spillet seks fordi jeg elsker det, men fordi jeg oppriktig tror at alle der ute som liker denne typen spill også kommer til å elske det like mye som meg. Mer er det ikke å si, prøv det!