Barnelatter er en hjertevarmende lyd som varmer opp ethvert rom, med unntak av om man er alene hjemme i en mørk leilighet. Mange aspekter som knyttes opp mot det lekne og barnslige, kan ved rette (eller feil?) omstendigheter sende grøss langt nedover ryggmargen. Spillverdenen har omfavnet dette fenomenet, og introdusert en haug med titler som transformerer noe ellers søtt og komfortabelt, til noe utrygt og truende.
Du spiller som Nora, en lillesøster i en familie på fire, ikke inkluderende deres eksentriske, vingeløse papegøye. Dere er bosatt i Gruesome Grove og er under ledelsen av ideologien til Edith og hennes hellige møll. Allerede tidlig i løpet blir det insinuert at suspekte hendelser foregår bak sceneteppet, uten at vi blir inkludert i viten om hva dette er. Vi får høre utsagn om at beboerne ikke kan forlate byen om de ikke ønsker å dø, andre beboere som forsvinner sporløst, inkludert Noras mor, og en slags hinting mot kult-aktiviteter innad i byens populasjon.
Under det årlige passasje-ritualet går noe alvorlig galt, og groteske monstre angriper byene og befolkningen. Nora sin bror blir kidnappet og byen er i ruiner, blod og gørr dekker veggene med innbyggerne i fullstendig panikk. I klassisk pek-og-klikk-stil plukker du opp objekter, gjør observasjoner og løser gåter for å drive handlingen fremover. Hvilke mysterier avsløres på din reise? Hvilke mørke hemmeligheter vil komme frem når Noras verden snus på hodet?
Som nevnt tidligere, er dette en tittel som momentant minte om Little Misfortune og Fran Bow. Den barnslige og uskyldige innpakningen felles for alle tre, vekker en ubeskrivelig ubekvemhet ved hvert truende møte. Ved første øyeblikk ble jeg betrygget av den nostalgiske roen fra eventyrbok-følelsen, for så å bli fullstendig overrumplet av senere skrekk-momenter. Den gjenkjennbare stilen styrket innlevelsen min og resulterte i et veldig gjennomført helhetsbilde.
Oppgavene og løsningene på disse fulgte et jevnt nivå gjennom hele opplevelsen, og jeg følte sjelden et behov for å titte på en guide. I stil med andre titler av samme sjanger er oppgaver som oftest ganske intuitive, med et unntak av noen få.
Historien startet relativt tregt, men tok seg opp raskt. Jeg ble fort nysgjerrig på hvilke avsløringer jeg kom over. Ved andre tekst-tunge titler må jeg innrømme at jeg fort kan bli utålmodig og skippe over dialoger, men her var grunnlaget så engasjerende at jeg ikke kommer på ett tilfelle hvor dette forekom.
Spillet er heller ikke utrolig langt, så man rekker å fullføre det på noen timer. Jeg syns instinktivt at det var litt vel kort, men heller det enn noe som drar langt på handlingene med unødvendige fillers.
Alt i alt var det et underholdende lite innblikk i en sjanger jeg allerede liker. Det makabre blandet med det barnslige blir ofte en bra kombinasjon, og jeg er spent på å se hva Galactic Ghosty gjør videre.
