Jeg har testet Philips-skjermen til både gaming og video de siste ukene, og mitt største problem akkurat nå er at den gamle skjermen min plutselig føles veldig utdatert.
Jeg har hatt en del ulike skjermer på pulten opp gjennom årene. Den jeg har brukt mest de siste årene er en seks år gammel Samsung G5 på 32 tommer. Den har for så vidt gjort jobben, men det har naturligvis skjedd en god del på teknologifronten siden den ble kjøpt. Jeg så derfor virkelig frem til å se hva en moderne toppmodell faktisk har å by på.
Med sine 31,5 tommer er Evnia 32M2N8900 på papiret omtrent nøyaktig like stor som min gamle Samsung. Men der stopper også likhetene.
Designmessig er dette en helt annen historie. Philips har heldigvis droppet den typiske, kjipe plastfølelsen som preger altfor mange gamingskjermer, og har i stedet gått for en langt mer minimalistisk og stilren sølvfinish. Skjermen byr på solid byggekvalitet, står fjellstøtt på bordet og veier nesten dobbelt så mye som min gamle skjerm.
Selve monteringen klikket på plass på under to minutter, men én ting du bør tenke på på før du trykker på kjøp-knappen er at foten er ganske stor. Jeg har heldigvis et stort PC-bord, så for min del gikk det helt fint. Sitter du derimot ved et mer kompakt skrivebord, kommer dette stativet til å okkupere en ubehagelig stor del av plassen din.
Å hoppe fra en eldre 1440p VA-skjerm til 4K QD-OLED er en fryd for øynene. Forskjellen fra min gamle Samsung-skjerm er uten tvil merkbar. Det første som slår meg er hvor intense, skarpe og levende fargene blir. Gress, planter, fjell og små bygningsdetaljer popper frem på en helt ny måte.
For ikke å snakke om svartnivået, som er i en helt annen galakse enn det jeg er vant til. I mørke spillområder graver skjermen frem detaljer jeg tidligere ikke ante eksisterte, samtidig som det som skal være helt mørkt, faktisk er helt kullsvart. Det er en av de tingene som er vanskelig å beskrive med ord, men som du blir fullstendig avhengig av etter å ha brukt OLED en stund.
Jeg tilbrakte mesteparten av testperioden med gaming, og Battlefield 6 har vært et passende spill å teste skjermen på. Når du beveger deg fra trange, urbane betongbygninger og rett ut i det solfylte, tropiske kaoset på Wake Island, får du nesten bakoversveis. Naturlandskapet ser utrolig levende ut, teksturene er knivskarpe, og kontrasten gir omgivelsene en helt rå dybde.
Samtidig er det bare å glemme alt som heter ghosting. Uansett hvor raskt jeg beveger kameraet, holder bildet seg krystallklart. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg merker en enorm forskjell på de høyeste oppdateringsfrekvensene i ren kontorbruk, men at spillopplevelsen flyter er det overhodet ingen tvil om.
Jeg har faktisk ikke testet HDR på Battlefield tidligere, og her fikk jeg meg en skikkelig positiv overraskelse. Det gir hele bildet en ekstra dimensjon, særlig i overgangene mellom de lyseste solstrålene og de mørkeste skyggene.
Det er likevel ikke helt perfekt uansett hva du gjør. Enkelte teksturer, som for eksempel tette gressplener, kan av og til bli i overkant skarpe og fremtredende, noe som gjør at det kan se litt unaturlig ut.
Jeg tok også med skjermen på en runde i både Conan Exiles og Anno 117. Conan har i utgangspunktet en del mindre detaljrike teksturer enn Battlefield, men kontrastene mellom lys og mørke kommer uansett fantastisk godt frem. I Anno 117 får de sterke, fargerike omgivelsene virkelig vist hva de er gode for, og QD-OLED-panelet føles som skreddersydd for denne typen strategispill.
Utenom spillingen har jeg brukt skjermen en del til YouTube og vanlig videoinnhold. Bildekvaliteten er upåklagelig her også.
Philips har selvfølgelig spandert på sitt eget Ambiglow-lys på baksiden. Jeg lot det stå på gjennom hele testperioden, men for å være helt ærlig er dette mest en gimmick. Det plager meg overhodet ikke, men jeg kan ikke akkurat si at det løftet spillopplevelsen min til nye høyder. Det er og blir pynt.
Flere andre tester har trukket frem at skjermen sliter med refleksjoner. Akkurat det merket jeg fint lite til, men så står også min PC i et kjellerrom med minimalt med dagslys. Hvis du planlegger å plassere denne i en lys stue med store vinduer rett bak ryggen, er dette absolutt noe du bør ta med i vurderingen.
Og så har vi høyttalerne. Som på 99 prosent av alle PC-skjermer på markedet er lyden akkurat så flat og middels som du frykter. Joda, de fungerer i ren nød hvis du bare må høre en rask video, men for guds skyld: Plugg inn et ordentlig headset eller noen eksterne høyttalere med en gang.
Philips Evnia 32M2N8900 ga meg akkurat den wow-effekten jeg håpet på da jeg takket ja til å teste den og byr på et solid luksusproblem på kjøpet. 4K-oppløsningen gir et utrolig skarpt bilde, QD-OLED-panelet leverer farger og kontraster du blir avhengig av, og 240 Hz sørger for at alt flyter. Til gaming har denne skjermen levert varene uten tvil. Samtidig må du leve med noen mindre irritasjonsmomenter. Stativet krever sin plass, høyttalerne er ikke noe å skryte av, og Ambiglow er mer show enn funksjon.
Det virkelige problemet oppstår først nå som testperioden er over. Etter å ha blitt bortskjemt med dette nivået av detaljer, farger og svartnivå, tror jeg det blir en skikkelig nedtur å koble opp den gamle skjermen min igjen.
