I den dystre mørketiden i den fjerne fremtid er det «boomer-shooteren» som regjerer
Warhammer 40k et svært, og litt skummelt, univers å begi seg ut på. I spillform liker jeg både Space Marine-, Dawn of War-, og Riptide-seriene godt, men jeg har aldri helt latt meg selv ta dypdykket som universet gjerne fortjener, gjennom bøkene og miniatyrspillet. Likevel har fascinasjonen alltid vært der.
I 2023 gav Auroch Digital ut et spill som ikke bare spilte på denne fascinasjonen, men som også overlappet med min store kjærlighet for såkalte «Boomer-Shooters». I stilig nesten-Build Engine-stil var Warhammer 40,000: Boltgun et helt nytt skytespill spesifikt laget for å vekke minnene fra storhetstiden til spill som Doom, Duke Nukem 3D, Star Wars: Dark Forces og Quake. Selve spillet var sånn noenlunde midt på treet, men om det var noe det klarte å levere på, så var det nostalgien for en svunnen tid.
Vi spilte som Space Marine-veteranen Malum Caedo, gitt stemme av skuespiller Rahul Kohli som nylig spilte hovedrollen i PlayStation 5-spillet Saros, som ble sendt til planeten Graia for å stoppe en trollmann fra å åpne en rift til kaosriket.
Warhammer 40,000: Boltgun 2 er en direkte oppfølger til det forrige spillet. Rahul Kohli vender nok en gang tilbake som Caedo, men denne gangen får vi også muligheten til å spille som Battle Sister Veyrath, gitt stemme av Kohlis partner Alanah Pearce som var en mangeårig spillanmelder hos IGN og senere har jobbet på storspill som God of War: Ragnarok.
Boltgun 2 er veldig likt det første spillet. Det har den samme stilen både når det kommer til selve spillingen og det visuelle uttrykket det går for. En av tingene de lykkes med denne gangen er først og fremst hvordan nivåene føles langt mer intuitive å navigere. I starten av spillet velger du enten Caedo eller Veyrath å spille som, og mens Caedo er som en vandrende tanks, er Veyrath langt mer spenstig i sine bevegelser og evner.
Når du har valgt en av karakterene er det den du spiller som frem til du når slutten på spillet. Men hvordan du kommer deg til slutten, og hva slags nivåer du spiller underveis, er litt opp til spilleren selv. For etter å ha fullført første nivå, som for øvrig er likt for begge spillfigurene, får spilleren muligheten til å velge mellom to nivåer. Det nivået du ikke velger, faller bort og blir ikke del av den gjennomspillingen. Tidvis trekker spillet seg sammen igjen fra denne forgreningen av spillhistorien, mest for å se til at historien blir fortalt slik den skal, men i stor grad kan du velge nivåene selv. Dette gjør også at spilleren har et insentiv til å gå tilbake og spille som den andre karakteren for å få sett mer av hva Boltgun har å by på.
Caedo og Veyrath har også forskjellige evner og nesten helt forskjellige våpen de plukker med seg på veien, noe som også er med på å gjøre de to gjennomspillingene forskjellige fra hverandre.
Jeg nevnte at Kohli og Pearche har stemmeskuespillet i spillet, men det begrenser seg til kamprop. Det er ingen stemmeskuespill i verken mellomsekvenser eller i løpet av selve historien. Begge har med seg en Servo Skull, en flyvende hodeskalle som kommer med morsomme kommentarer eller hjelpsomme tips underveis, men alt dette må dessverre leses. Tveegget sverd det der, for hadde den hatt stemmeskuespill så hadde det kanskje blitt irriterende i lengden, men siden kommentarene er skrevet på skjermen så kan det være vanskelig å få de med seg i kampens hete.
Og for noen kamper det er. Jeg tror ikke jeg har hatt det så gøy med et skytespill siden Doom i 2016. Selv om oppskriften er veldig elementær til skytespill å være så var kampene veldig hektiske, nivådesignet veldig godt satt sammen og ikke minst lyden av våpnene spektakulær.
Hvert nivå har en håndfull hemmeligheter i form av ting man kan plukke opp som gir deg en fordel på nivået du er. Forgyllet laurbærkrans gir deg gunsten til Omnisiassen, slik at du kan plukke opp dobbelt så mye skjold resten av nivået, eller maskingudens emblem som gir deg en oppgradert utgave av våpenet du hadde da du plukket det opp. Det finnes også ting du kan plukke opp som gir deg tidsbegrensede fordeler som dobbel skade eller ubegrenset ammunisjon.
Warhammer 40,000: Boltgun 2 gjør en bedre jobb på så å si alle måter med å levere på den klassiske skytespill-følelsen. Det kan være beintøft å komme gjennom noen av kampene selv på medium vanskelighetsgrad, men som de sier i 40k-verdenen: Ikke spør keiseren av menneskeheten etter et lett liv. Be heller om styrken til å stå i det. Så får du i hvert fall en fornøyelig opplevelse med Boltgun 2.
