Ahhh, «Pilotwings». Jeg er gammel nok til å huske spillet på Super Nintendo. Lanseringstittelen ble egentlig laget for å demonstrere den såkalte Mode7-effekten på Super Nintendo, som lot utviklere rotere og skalere grafikk. Men demonstrasjonen ble så fin at utviklerne tok konseptet et hakk videre og laget en leken og avslappende flysimulator.
Simulator
Og avslappende er nøkkelordet også i den nye 3DS-utgaven av spillet. Det har kanskje gått 15 år siden Nintendo sist lot oss sveve gjennom luften i «Pilotwings 64», men den fine flyvefølelsen og de bedagelige rammene rundt flyturen er fortsatt den samme.
Vi er på ferieparadiset Wuhu Island, som vi sist besøkte i «Wii Sports Resort». Her skinner solen hver dag, og om kvelden feires det med fyrverkeri. Med ferskt flysertifikat i lomma, skal ferieøya utforskes ved hjelp av hangglider, rakettryggsekk og propellfly.
I spillets hovedmodus handler det om å utføre diverse oppgaver med de ulike farkostene. Fly gjennom ringer, skyte på ballonger, lande pent, jakte på oppdrift, følge etter en bil, og så videre. Selv om man av og til får skyte på ballonger, handler «Pilotwings Resort» først og fremst om fredelig flying, om utforsking og det å kjenne vinden i håret mens man svever langt over bakken.
Ok, man kjenner kanskje ikke vinden i håret, men 3D-skjermen til Nintendo 3DS bidrar virkelig til innlevelsen. Dybden i bildet forsterker følelsen av tilstedeværelse, og det å fly over kanten av et stup, eller stupe ned blant bygninger og trær, fører fort til kribling i magen. «Pilotwings Resort» er en ypperlig demonstrasjon på hvordan 3D-grafikk kan løfte en spillopplevelse.
Tam ferie
Men selv om Wuhu Island er aldri så pen, blir «Pilotwings Resort» fort en litt småkjedelig syden-ferie. Problemet er at man slipper opp for aktiviteter. Det å kjøre gjennom ringer, skyte på blinker, og finmanøvrere med jetpakken mister litt av sjarmen etter noen timer, ettersom ringene, blinkene og ballongene gjentas igjen og igjen. Spillet glimter til med UFO-jakt og andre oppfinnsomme påfunn, men det blir liksom aldri mer enn påfunn som dukker opp i et oppdrag, for så å være glemt i neste.
Man kan alltids avveksle poengjakten i spillets hovedmodus med å utforske øya med litt friflying. Her samler man ballonger, ringer og andre gjenstander for å låse opp ulike belønninger. Behagelig nok, men irriterende at man kun får fly i noen minutter før man blir tvunget tilbake til tittelskjermen.
«Pilotwings Resort» har rett og slett litt for lite innhold til å holde på interessen min, og etter et par kvelder følte jeg meg mer eller mindre ferdig med ferien min på Wuhu Island.
Men til tross for mangel på innhold det hender det jeg stikker innom for en kjapp flytur av og til. Flyfølelsen i «Pilotwings Resort» er nemlig kjempebra, man føler virkelig at man henger i en hangglider eller flyr et småfly. Den gode flyfølelsen får fin hjelp av den analoge styrespaken på Nintendo 3DS – kontrollen er rett og slett svært presis.
Kanskje er det den gode sommerfølelsen, den nynnbare og behagelige taffelmusikken, eller rett og slett bare gleden over å fly som gjør spillopplevelsen i «Pilotwings Resort» så avslappende. Derfor er det så synd at Nintendo ikke har orket å pakke mer innhold inn i spillet, det kunne nemlig gjort «Pilotwings Resort» til en like stor klassiker som Super Nintendo-versjonen.
Se flere bilder fra «Pilotwings Resort» på neste side!
«Pilotwings Resort» er utviklet av Monster Games og Nintendo og utgis av Nintendo. Spillet lanseres på Nintendo 3DS 25. mars.
Les også: