Nintendo DS er en fantastisk spillkonsoll for alle som er glad i rollespill. Enten du vil bryne deg på klassikere som «Dragon Quest», «Chrono Trigger» og «Final Fantasy» i relanseringer, eller helt nye rollespill som «Dragon Quest IX», «The World Ends With You», «Mario & Luigi» eller «Etrian Odyssey». Utvalget av rollespill på DS er bredt og bra, og det er kanskje derfor «Golden Sun: Dark Dawn» ikke når helt opp til toppen.

Nostalgi

Misforstå meg rett: de to forrige «Golden Sun»-spillene på Game Boy Advance var helt strålende. Mye fordi de klarte å skvise inn to episke rollespill med lekker presentasjon og givende gameplay på en liten Game Boy-kassett. For de som vokste opp med rollespill på Super Nintendo var «Golden Sun» på Game Boy Advance en herlig nostalgitripp, stappet med detaljer og kjærlighet.

Fansen har ventet på en oppfølger lenge, og med «Golden Sun: Dark Dawn» får vi endelig sjansen til å oppleve hvordan det har gått med spillverdenen Weyard etter at den gyldne sola vendte tilbake i forgjengeren. Har du ikke spilt forgjengerne trenger du ikke være redd for å prøve deg på dette spillet. Selv om man i spillets første timer får slengt kjente begreper og navn i trynet hele tiden, hjelper spillet deg ved å utdype og forklare underveis via et innebygd leksikon.

Og det fungerer bra. Det har gått 30 år siden det forrige spillet, men mange av de gamle hovedpersonene er fortsatt i live. Vi styrer barna til de gamle hovedpersonene fra forgjengerne, og de må selvsagt legge ut på et verdensomspennende eventyr for å forsøke å løse mysteriet med Psynergy Vortexene – onde krefter som tapper verden for energi.

Gjenbruk

For veteraner av «Golden Sun» er det enkelt å kjenne seg igjen. Selv om grafikken har tatt steget fra 2D til 3D, føles det på mange måter som om man spiller det samme gamle GBA-spillet i litt ny drakt. I tradisjonell rollespillstil utforsker man digre områder og bekjemper monstre som dukker opp ved å velge angrep og taktikker fra en meny. Det litt unike med «Golden Sun: Dark Dawn» er at man i større grad kan utnytte og manipulere omgivelsene sine.

Ved å bruke «psynergy» – et fancy navn på magi – kan man angripe fiender med tradisjonelle magiske angrep som for eksempel ildkuler. Men også omgivelsene kan påvirkes av magi. Et hinder kan dyttes vekk ved å bruke vind-psynergy, en liane kan vokse seg større ved å bruke vekst-psynergy, og så videre. Som i forgjengeren er det disse kreative oppgavene og hodebryet som gjør områdene i «Golden Sun: Dark Dawn» morsomme å utforske, ettersom de krever litt av hjernen din hele tiden.

Mens man utforsker områder dukker det støtt og stadig opp ulike monstre som må bekjempes. Kampsystemet er tradisjonelt japansk, med menyer der man velger ulike angrep og taktikker, men har heldigvis tilstrekkelig dybde til å holde på interessen underveis. I tillegg til vanlige fysiske angrep, samt bruk av psynergy, får man også hjelp av Djinns. Disse kan tilkalles for å utføre spesialangrep, eller utstyres på karakterene mine for å gi ekstra krefter og beskyttelse.

Om alt dette høres kjent og kjært ut, så er det det. Det største problemet mitt med «Golden Sun: Dark Dawn» er at spillet sliter med å finne sin egen identitet. Det er skuffende hvor lite spillserien har utviklet seg fra de gamle Game Boy-versjonene. Joda, grafikken har blitt tredimensjonal og atmosfæren er som regel fin, men likevel sitter jeg med en følelse av at jeg har gjort det meste før. Brukt de samme kreftene og løst de samme gåtene.

Men det er ikke nok til at spillopplevelsen ødelegges. «Golden Sun: Dark Dawn» har sjarm i massevis, og det det mangler i egenart og fortellerglede veies opp med at spillet er så velprodusert og godt presentert at det er lett å fortape seg i Weyard – både for nye og gamle «Golden Sun»-spillere.

Se flere bilder fra «Golden Sun: Dark Dawn» på neste side.

«Golden Sun: Dark Dawn» er utviklet av Camelot og utgis av Nintendo. Spillet er lansert på Nintendo DS