«Monopol». Alle har vel spilt det? Du vet, brettspillet der man suser rundt i en by og kjøpe gater, bygger hus og hoteller, og enten går konkurs når du trekker “Deres hus og hoteller brenner”-kortet eller vinner når en annen spiller er så uheldig å lande på Rådhusplassen der du har hotell. Et artig familiespill for små og store kapitalister, og nå også et dataspill.

Uryddig

I stedet for å lage et fullblods dataspill som baserer seg løst på «Monopol», har Electronic Arts med «Monopoly Streets» valgt å lage en digital versjon av det kjente brettspillet. Spillebrett, brikker, terninger, og penger byttes ut med en håndkontroller og en TV, ellers er alt som før. Hver spiller velger en figur som skal representere dem, og så er det bare å kaste terningene og la flaks og penger avgjøre hvem som vinner.

Umiddelbart støter man på et problem. Spillet er veldig rotete. I den kuleste «Monopoly Streets»-versjonen, den med 3D-gater og bygg som popper opp og utvikler seg på de ulike gatene, løper figurene rundt i gatene etter du har kastet terningen. Problemet er at dersom du ikke kan utenatt hvor alle gater og ruter er i forhold til hverandre, aner du ikke hvor du er i forhold til noe som helst. Mye av spenningen i «Monopol» er å måtte komme seg forbi farlige områder, eller trygle om å få riktig tall på terningen for å lande på den gata du trenger. Her er det bare å kaste og stirre tomt ut i lufta mens du venter på å havne et eller annet sted.

Og det blir en del stirring ut i lufta. Hvert terningkast akkompagneres av løping langs gatene og unødvendige animasjoner når man lander på spesielle steder. Noen av disse kan hoppes over, men enkelte er man nødt til å se, og etter et par spillomganger er man rett og slett møkkalei av å se spillfiguren sin vrikke på rompa eller juble. Man vil bare gå videre i spillet.

Savner mer spill

Alt er ikke helt ræva. Det er morsomt å bygge hus og hoteller og se de sprette opp på spillbrettet. Artig er det og at hver gaterekke har sin egen stil og arkitektur. Et annet element som fungerer overraskende bra er auksjonen. Når man lander på en gate man ikke vil kjøpe, auksjoneres den automatisk bort. Alle spillerne legger inn sine bud mens en klokke tikker ned, og her blir det fort mye knving, spesielt hvis en spiller har veldig lyst på en gate. Man kan enkelt presse prisen i været, men må samtidig være forsiktig så man ikke blir lurt og ender opp med å kjøpe gaten selv til ågerpris.

Moroa i auksjonen minner meg egentlig mest om hvilken tapt mulighet resten av spillet egentlig er. Hvorfor ikke sprite opp det vanlige «Monopol»-spillet ved å lage en variant som rett og slett bare er gjennomførbar i dataspillform? Jeg synes EA kunne lagt inn en bunke minispill, der man konkurrerer mot hverandre. Bygd ut konseptet som et dataspill, og ikke bare gjenskapt det tradisjonelle brettspillet. Hadde det vært mer “spill” å hente her, så hadde man ikke sittet så ofte og kjedet seg underveis mens de teite spillfigurene løper på kryss og tvers over brettet med stive animasjoner.

Selv om «Monopoly Streets» har noen fiffige ekstra spillmoduser som blant annet gjør spillet hurtigere, eller slenger inn en ekstra terning som bringer mer uflaks inn i spillet, er dette til syvende og sist bare en dataspillvariant av et relativt simpelt brettspill. Dessverre blir det både mer innlevelse og mer hygge av å pakke ut den gammeldagse varianten på stuebordet enn å spille den digitaliserte versjonen.

Se flere bilder fra «Monopoly Streets» på neste side.

«Monopoly Streets» er utviklet av EA Play og utgis av Electronic Arts. Spillet er lansert på Xbox 360, Playstation 3, Wii og DS.