apr 23
Ingar Takanobu Hauge
Etter flere års ventetid lokker Replaced oss med på et cyberpunk-pikseleventyr satt til et alternativt 80-tall, men er det hele bare stil over substans?
En «fordel» med tiden vi lever i, er at vi slipper å velge hvilket dystopisk fremtidsscenario vi ønsker å leve i. Enten der sivilisasjonskollaps, miljøkatastrofe, makthavende megaselskaper eller kunstig intelligens som er din greie, har verden i dag noe å tilby for akkurat deg.
En sjanger som har utforsket flere av disse aspektene de siste fire tiårene og nærmest føles som profetisk tale for vår egen tid er cyberpunk. Ut ifra mantraet «high tech, low life» er dette en sjanger der teknologisk fremgang, genetisk manipulasjon og sammensmelting av maskin og menneske går på bekostning av menneskeverdet og enkeltliv. Etter å ha etablert seg for alvor på 80-tallet med verker som Neuromancer, Blade Runner og Akira, har spillindustrien utforsket sjangeren videre med klassikere som Beneath a Steel Sky og Deus Ex. Det er denne arven utviklerne i Sat Cat Studios forsøker å kanalisere i sitt debutspill Replaced, et 2,5D-spill som frir til alle med forkjærlighet for cyberpunk-estetikk, pikselkunst, synth-tung musikk eller alt på én gang.
Vi befinner oss i en alternativ tidslinje der Project Trinity, den første atomprøvesprengningen, gikk galt sted og forårsaket store radioaktive ødeleggelser over USA. Senere har også andre historiske begivenheter som Cubakrisen og Watergate-skandalen fått alternative utfall. I kjølvannet av disse hendelsene har den faktiske makten i USA havnet i hendene til det store megaselskapet Phoenix Corporation (må ikke forveksles med Phoenix Foundation i MacGyver). Eliten lever trygge og privilegerte liv bak høye murer i Phoenix City (må ikke forveksles med Phoenix, delstatshovedstaden i Arizona), mens resten av amerikanerne må kjempe om overlevelse og minimale ressurser i villmarken utenfor. I denne dystopiske virkeligheten havner dataforskeren Warren Marsh i en ulykke der kroppen hans forenes med bevisstheten til byens mesterhjerne, den kunstige intelligensen R.E.A.C.H (Research Engine for Altering and Composing Humans). En ufrivillig flukt tvinger Marsh og Reach ut i villmarken, og nå må de forene sine krefter for å komme inn igjen i Phoenix City og konfrontere selskapet med en virkelighet som er mye mørkere og dystrere enn noen av dem tidligere hadde forestilt seg.
Cyberpunk-kjernen er godt ivaretatt i Replaced sin verdensbygging, og ekstra spennende her er den sentrale duoen i form av kroppen til Marsh og bevisstheten til Reach. Sistnevnte må lære seg å leve med nevrologiske impulser og menneskelig sårbarhet, men også rekalibrere sin virkelighetsoppfatning etter å bli konfrontert med en realitet som ganske annerledes enn det kodingen i et sterilt laboratorium skulle tilsi. Når dette kombineres med en spennende verden, enorme forskjeller mellom privilegert og fattig og høyteknologiske eksperimenter blir settingen unektelig stilig og spennende. Med det kule Wingman-apparatet, som fungerer som en blanding av en Walkman og PDA, kan du scanne ulike objekter i verden og lære mer om den alternative verdenen utviklerne har skapt.
Den tøffe verdensbyggingen gjør det lettere å akseptere at dialogen er haltende og at ikke alle rollefigurene du møter langs veien er innertiere. Historien mangler også de helt store punchlinene for å løfte seg opp og stå skulder til skulder med de beste i sjangeren. Her kunne mye vært gjort om utviklerne hadde vært enda mer vågale, kanskje til og med litt mer samfunnskritiske mot trender og utviklingstrekk vi ser i vår egen verden i dag. På et overordnet plan fungerer historien i Replaced ganske godt, men detaljene kunne likevel vært enda mer polert og tematiske innspill mer dristige for å selge det hele enda bedre.
Den stilige verdensbyggingen understøttes av det grafiske uttrykket, som har vært ett av de fremste salgsargumentene til Replaced. Det hele kan minne litt om HD-2D-stilen til Square Enix-spill som Octopath Traveler, Triangle Strategy eller nyversjonene av Dragon Quest I-III, men i realiteten her får vi en blanding mellom mer tydelige piksler på rollefigurer og enkeltgjenstander på den ene siden og mindre pikselerte kulisser med et mer realistisk utseende på den andre siden. Resultatet er en 2,5D-opplevelse som befinner seg et sted mellom ren voxel-grafikk og retroestetisk pikselkunst. Kronen på verket er lyseffektene, der studioet åpenbart har brukt enormt med tid og krefter på å skape troverdig og realistisk lys. Spesielt imponerende er det å se refleksjonene eller de volumetriske effektene som oppstår når lys trenger gjennom røyk og slørete tåkeskyer. Det er lite som er like fryktinngytende som rødt dronelys som beveger seg sakte gjennom tåkeskyer, og med jevne mellomrom får du en fantastisk utsikt over Phoenix City hvor bare må stoppe for å nyte omgivelsene og detaljnivået.
Samtidig som det er verdt å rose det estetiske uttrykket, føles det hele likevel som et lite steg ned fra de første videoklippene vi fikk se fra spillet. Konkurransen på markedet av 2,5D-spill med pikselkunst er knallhard, og det føles som at Replaced ikke når helt opp til toppsjiktet her, selv om det gjør mye riktig. Dette gjelder også for lydbildet, hvor synth-tonene er med på å sette en brukbar cyberpunk-stemning, men som sjelden kommer i nærheten av å godte seg med de beste i sjangeren. Noen godbiter får vi riktignok servert, spesielt i den siste tredjedelen, men det er dessverre lite som fester seg i det lange løp.
Ankepunktene mot grafikk og lyd er alltids til å leve med, men den største svakheten er mangelen på den gode flyten. At Reach hele tiden småjogger i stedet for å løpe gjør at Replaced føles som et tregt spill å spille, og dette blir ikke bedre av at kontrollsystemet har en nokså lang responstid hvis du velger å spille med håndkontroll på PC. Dette gjør at både plattformsekvensene og kampene blir seigere enn de burde, og dermed forsvinner den essensielle flytopplevelsen som kunne løftet spillet til nye høyder. Det er synd, for utgangspunktet for både plattform-delene og kampene er ikke så verst. Særlig vekslingen mellom slagvåpen, hakke og pistol skaper en herlig følelse når alt i kampene sitter som det skal. Grunnlaget er med andre ord godt, men trege bevegelser og lang responstid spenner krokfot på den voldelige jazzballetten.
Det er lite som slår et skikkelig godt cyberpunkt-eventyr, og Replaced forsøker åpenbart å kanalisere noe av det beste fra sjangeren. Det endelige resultatet lykkes sånn delvis, men spillet mangler samtidig den skarpe dialogen og gode flytfølelsen for å nå helt til topps. I skyggen av både KI og megaselskaper som herjer i vår egen verden kunne Replaced fort hatt en skarp brodd og et spisst budskap, men sluttresultatet lykkes ikke helt, selv om det gjør mye riktig på veien.
