En bieffekt av å spille så mye spill som undertegnede gjør er at man blir mettet. Spesielt er det vanskelig å vekke en apetitt for skyte- og actionspill, der det ene gråbrune miljøet overlapper det andre, der våpen, fiender, eksploderende tønner og spennende mellomsekvenser flyter inn i hverandre i en lapskaus av maskuline grynt og våpenfetisjisme.

På egne veier

Derfor har jeg alltid hatt sansen for Cryteks skytespill. I en sjanger der de fleste utviklere gjør korridorene trangere og begrenser spillerens frihet for å levere en mer filmatisk og strømlinjeformet opplevelse har Crysis-serien kjørt sitt eget løp. Store åpne områder. Fiender med dynamisk kunstig intelligens som reagerer på spillerens handlinger. Avansert teknologi som lar spilleren endre strategier og påvirke omgivelsene. Det er befriende å spille Crysis 3.

Nivået jeg får prøve er i Chinatown. Crysis 3 finner sted i New York etter en gedigen katastrofe har ødelagt hele byen. Historien har jeg ennå ikke fått helt grep på og Crytek-assistenten gidder ikke forklare noe. Bare spill, sier han, og jeg spiller.

Jeg vasser i knehøyt vann. Vegetasjon dekker ødelagte bygninger rundt meg, og vakter patruljerer overalt. Ved å aktivere nanodraktens stealth-funksjon kan jeg snike meg forbi. I tro Crysis-stil er vaktene årvåkne. De ser meg lett hvis jeg ikke er kamuflert, og skyter, omringer og kommuniserer. Drakten lar meg hacke teknologi i omgivelsene, så jeg hacker maskingeværturrets som skyter på fiendene i stedet for meg, eller miner som sprenger når fiendene er i nærheten.

Det er vanskelig, man må tenke og planlegge og ha tålmodighet. For en som er vant til Call of Duty kan det ta litt tid å omstille seg. Til tross for at begge er skytespill er opplevelsene svært forskjellige. Friheten og de taktiske elementene i Crysis 3 overgår de aller fleste andre skytespill på markedet.

Samtidig er grafikken fenomenal. Det er en grunn til at Crytek har valgt å demonstrere spillet utelukkende på PC, jeg kan ikke forestille meg at konsollversjonene kommer til å være i nærheten av å gjengi dette detaljnivået. De siste årene har vi opplevd et stadig større sprik mellom de grafiske prestasjonene på konsoller og PC, Crysis 3 vil bli nok en visuell påminnelse om hvorfor tiden er moden for en ny generasjon konsoller.

Teknologifokus

Teknologi er noe av det første jeg spør om etter min spilletid er over og jeg får en samtale med Rasmus Hopengaard, kreativ direktør i Crytek. Jeg spør ham om det faktum at de har måttet tilpasse Crysis 3 til dagens konsoller har begrenset utviklingen av spillet på noen måte.

– Jeg vet ikke om jeg vil kalle det en begrensing. Det visuelle begrenses, det er et stor grafisk gap mellom en high end-PC og dagens konsoller, men vi har sørget for å ha en lik spillopplevelse selv om den visuelle forskjellen er stor. Å si at Crysis 3 har vært begrenset av konsollene blir feil, det finnes alltid begrensinger uansett hva slags maskinvare man jobber med, forteller Hopengaard.

Crytek er en av utviklerne som som ofte setter en ny standard for grafikk, rent teknisk. Er det noen utviklere eller spill dere beundrer som gjør det samme?

– Jeg liker det dynamiske aspektet i Skyrim, det faktum at man kan tilpasse spillet på PC og hele dynamikken i spillet er skikkelig kul. Det er rett og slett den mest åpne spillverdenen jeg har besøkt. Et konsollspill som overrasket meg var Forza Hoizon som har klart å tyne denne konsollgenerasjonen skikkelig.

– Når det gjelder grafikk snakker vi egentlig om to ulike nivåer: den tekniske prestasjonen og den artistiske utførelsen. I Crysis 3 har målet vært å lage en visuell unik verden samtidig som vi pusher hardwaren. Men det finnes også spill som ikke er teknologisk avansert som har imponerende grafikk, for eksempel Ni No Kuni: Wrath of the White Witch som jeg spiller nå. Så lenge man lever seg inn i spillet spiller det ingen rolle om det er på en telefon eller en svær TV, forklarer Hopengaard.

Vi besøkte New York i Crysis 2, og det er vel også den byen som er brukt mest i flest spill. Hvorfor skal vi tilbake til New York i treeren?

– Det er samme lokasjon men samtidig veldig forskjellig fra New York som vi besøkte i toeren. At vi har valgt samme by har lagt ekstra press på oss fordi vi ville ha det visuelle dramatisk forskjellig fra det vi presenterte i forrige spill. Vi har ikke vært interesserte i å lage et ødelagt New York med litt vegetasjon her og der, vi har redesignet byen totalt og skapt en regnskog som har vokst opp rundt en berømt by. Dette er mer enn noen har gjort i en postapokalyptisk setting før, påstår Hopengaard.

Både id Software og Valve har omfavnet VR-brillene Oculus Rift. Er virtuell virkelighet fremtiden for førstepersons skytespill?

– Vi har ikke fått anledning til å prøve Oculus Rift ennå, men jeg synes alltid det er kult når slike ting dukker opp. Det er først når man får prøvd de at man vet om man står ovenfor et paradigmeskifte eller bare en smart gimmick. Crytek er glad i innovasjon, men hvorvidt dette er fremtiden kan vi ikke svare på før vi har prøvd det selv, smiler Hopengaard.

Debatten rundt voldelige dataspill og våpen raser i USA etter Newton-massakren. Hvordan stiller Crytek seg til det kontroversielle temaet?

– Det er en interessant debatt. Den generelle holdningen hos Crytek er at kontekst er konge. Vi ønsker ikke å lage spill der spilleren får boltre seg i vold. Band of Brothers er en voldelig TV-serie, men den boltrer seg ikke i vold, det handler om opplevelsene til soldatene og hvordan de blir formet av det de opplever. Vi tenker på det samme når vi lager spill. Skulle vi for eksempel hatt en scene med en halshugging måtte det vært noe som var viktig for spillets kontekts. Vi er ikke ute etter å boltre oss i vold, vi vil lage actionspill med kontekst.

Crysis 3 er utviklet av Crytek og utgis av Electronic Arts. Spillet lanseres på PC, Playstation 3 og Xbox 360 22. februar. Reise til Stockholm for å prøve spillet og intervjue Crytek ble betalt av Electronic Arts.