De som spilte PC-spill i 1997 husker antakeligvis «Need for Speed 2». Midt i 3D-revolusjonen i spillverdenen leverte EA et fantastisk bilspill som ikke tok seg selv for seriøst, men leverte en fantastisk pakke av god grafikk, lyd og ikke minst spillbarhet. Kontrollene i spillet var simplistiske, og minner mest om det vi i dag assosierer med fun-racers. Nå, 12 år senere, har EA sluppet et spill til Nindendo DS som minner veldig om denne klassikeren. Etter at gatebilkulturen tok over bilspillene totalt har jeg fått litt avsmak, så det var med mild fordømmende skepsis jeg startet opp Nitro.
Jeg spiller alltid med headset eller høyttalere koplet til DS-en min, for lydkortet leverer mye bedre lyd enn hva de små høytalerene klarer. Det første jeg merker er at musikken er imponerende bra. Med kjente band som blant annet «Placebo» og «Rise Against» fikk jeg med en gang en følelse av kvalitet. Da jeg derimot skulle starte mitt første race og leste gjennom de korte tutorial-tekstene ble jeg mektig skuffet.
Spillet går i hovedsak ut på å kjøre om kapp med andre biler, men det er ikke nødvendigvis førstemann som vinner. Man får et visst antall poeng i forhold til plassering, men det er mange andre måter å få poeng på. Man møter på flere situasjoner der man kan trykke på en skulderknapp for å utføre forskjellige «triks» for å få poeng. Om det for eksempel er en politisperring tar bilen dobbel salto over politibilene og får turbofart når man lander. Det samme kan man gjøre om man ligger rett bak en motstander i ca. fem sekunder (drifting). Man kan også «tagge» bygninger med sin logo når man kjører forbi dem, hvis man ligger på førsteplass, og plukke opp poeng som ligger strødd langs banen. Denne «action»-gimmicken ødela hele spillet for meg, for det føles ut som å spille «Mario Kart» uten noen av de tingene som gjør «Mario Kart» bra.
Jeg har imidlertid lært å ikke avvise et spill fra førsteinntrykket, så jeg fortsatte å spille en del, og etterhvert tok alle gimmick-ene en bakseteplass for den følelsen jeg sitter igjen med nå. Det er et racingspill med gode gammeldagse bilspillkontroller, interessante baner, og det er akkurat så utfordrende som det burde være. Tross alle ekstrapoengene man kan sanke inn har det enda ikke hendt at jeg har tapt når jeg har kommet på førsteplass og ignorert alt annet enn kjøringa.
Spillet har også DS Download Play, som gjør at man kan spille flerspiller uten å ha to spill. Dette er et stort pluss, og noe jeg skulle ønske flere DS-spill hadde. «Need for Speed: Nitro» er et okay spill som jeg fortsatt kommer til å spille om jeg vil ha litt action, og musikken i spillet hjelper også veldig. Om du likte bilspill på 90-tallet eller er glad i fun-racers er dette spillet, om ikke helt en must-have, et godt spill for deg.
