Jeg antar jeg ikke er den eneste som har fått med meg fenomenet “Bluey”, den australske TV-serien om en familie tegneseriehunder har ikke bare engasjert barn, men publikum generelt verden over. Denne oppmerksomheten har ikke gått under radaren for stormaktene i underholdningsverden, og både Disney og BBC eier nå en del av Bluey-kaken. Det har resultert i show i temaparker, leker i alle mulige former og fasonger, og en rekke videospill. “Bluey’s Quest For The Gold Pen” er med andre ord ikke seriens første forsøk på å “spillifisere” seg, men der de andre spillene var enklere spill for de minste, tar dette spillet et steg ut i det mer kjente for oss gamere: Zelda! Bluey’s Quest For The Gold Pen er nemlig et forsøk på “barnas første Zelda-spill”, og hvis vi hopper over påstanden om at ALLE Zelda-spill kan spilles av barn, synes jeg Bluey’s Quest treffer en fin balanse: et spill barn og gaming-foreldre kan oppleve sammen.
Historien til Bluey`s Quest er sjarmerende. Bluey, Bingo, mor og far sitter rundt et bord og tegner. Det er rundt dette bordet at de fleste historiescenene blir fortalt, med animasjon som er ganske identisk til det man er vant til å se i TV-serien. Bluey og resten av familiens kreative ettermiddag utvikler seg etter hvert til et lite rollespill, hvor Bluey, Bingo og mor tegner karakterer og krefter for å bekjempe den onde gull-tyrannen, altså far. Det er i denne tegnede verden spillingen foregår, hvor vi spiller som Bluey og Bingo som må utforske verdenene foreldrene tegner. Dette blir fremstilt i spillverden med en tegnestift-basert stil, og resultatet er absolutt appellerende.
Selve spillmekanikken i Bluey kan best forklares som en passiv Zelda-opplevelse, mer spesifikt de Zelda-spillene hvor man ser kartet ovenfra, som Link To The Past, Link’s Awakening og Echoes of Wisdom. Faktisk er spillet mest likt sistnevnte, da Bluey har magiske krefter hun kan bruke til å interagere med verden. Alle nivåene i spillet har samme formål: Samle nok mat til å overvinne nivåets onde skapning, selvsagt portrettert av faren til Bluey og Bingo. Disse nivåene er fint designet, og kombinert med artige magiske krefter er det en hyggelig opplevelse å spille gjennom dette spillet. Små grep som et oversiktlig kart, enkle kontroller, og det faktum at det er flere objekter å samle i spillet enn man trenger, som betyr at man kan velge selv hvordan man vil komme seg igjennom nivået, er positive sider jeg vil trekke frem.
Det skal sies at dette ikke nødvendigvis er det letteste spillet for et barn å prøve seg på alene. For det første er spillet ikke oversatt til norsk. Det er også en del utfordringer som kan gå litt fort og bli litt kompliserte for barnehender, men jeg vil samtidig si at dette er ypperlige muligheter for gamingforeldre å hjelpe barna videre i spillet.
Dessverre og forvirrende nok har dette spillet noen tekniske problemer. Spillet hakket så å si hver gang jeg samlet en gjenstand, en av hoppekreftene i spillet fungerte bare av og til når jeg prøvde å bruke den, og noen flere problemer gjør at den tekniske opplevelsen blir litt skuffende, spesielt for et spill som har barn som hovedmålgruppe.
Hvis du er en gamingmamma eller gamingpappa som vil la barnet ditt ta et skritt inn i gamer-verden, vil jeg anbefale dette spillet, i hvert fall hvis barnet er Bluey-fan. Er du ikke innenfor denne kategorien vil jeg nok heller anbefale deg å prøve et faktisk Zelda-spill, da dette spillet nok blir for tynt for oss andre.
