Som mange andre på min alder har jeg et kjært forhold til Indiana Jones, hovedsakelig gjennom å få oppleve filmene sammen med mine foreldre. Den hattbrukende professoren i Harrison Fords skikkelse har aldri vært min favoritt-karakter, men det er en serie jeg respekterer som et viktig stykke filmhistorie. I spillenes verden har derimot serien aldri fristet meg, i hvert fall ikke før Machine Games kom ut med Indiana Jones and the Great Circle i 2024. Nå har spillet også kommet til Switch 2, men jeg er usikker på om det var den beste ideen…
Indiana Jones på Switch 2 kjører greit. Spillet har en jevn bildefrekvens, dog lavere enn på de andre konsollene. Det visuelle er overraskende bra, så der vil jeg si at Machine Games har truffet blink. Det har de også med tilgjengelighets-valgene, hvor man kan skreddersy opplevelsen i høy grad. Egentlig vil jeg si at det meste i Indiana Jones fungerer som det skal, med et stort aber: Historiescenene.
Generelt kjører spillet greit med noen bildefrekvens-fall i store, åpne segmenter, men det som frustrerer meg med å spille Indiana Jones på Switch 2 er at historiescenene “lugger” ved mange anledninger. I enkelte scener “hakker” skjermen hver gang en historiescene bytter kameravinkel, og ofte inkluderer dette hakket at lysmotoren må justere lyset. Dette resulterer i at det jeg setter høyest i et slikt prosjekt, nemlig hvor nært spillet klarer å emulere følelsen av å se en Indiana Jones-film, faller hardt ned. Dette er virkelig synd, for spillopplevelsen vil jeg si er for det meste god.
Denne port-rapporten er forhåpentligvis ganske enkel; Ønsker du at Indiana Jones and the Great Circle skal være en god cinematisk opplevelse, bør du styre unna Switch 2-versjonen. Hvis du derimot vil spille det hovedsakelig for Machine Games sitt gameplay, kan dette være en god vei å gå. Heldigvis får man uansett med seg mye god musikk og godt stemmeskuespill på kjøpet, så litt Indiana Jones-følelse får man uansett.
