Vi er tilbake igjen for å hjelpe deg å navigere i skogen av spill på eple-butikken. Her er fem spill, noen gamle og noen nye, som alle byr på god valuta for pengene. Samlet koster alle fem under 50-lappen! Har du tips til spill vi bør anmelde? Sleng de inn i kommentarfeltet under.

Robot Unicorn Attack

Utvikler: Adult Swim/Spiritonin Media Games

Pris: 17,-

I kategorien sukkersøtespil skårer «Robot Unicorn Attack» definitivt høyt. Gjennom en rosa labyrint av feer, stjerner, hoppende delfiner og harrypop skal du forsøke å holde en løpsk robotenhjørning på fast grunn. Ingen bryr seg noen gang om å forkare hvorfor enhjørningen løper, eller hva for et syrepastell-univers dette foregår i, men galloperes det skal det.

Hele veien går det fortere og fortere, og for å komme deg frem har du en knapp for å hoppe og en knapp for å stange. Hoppe trenger du for å komme fra plattform til plattform, stangingen for å mose gjennom massive rosa stjerner som av en eller annen grunn er strødd utover brettet. Krasjer du med noe eller bommer på en plattform eksploderer enhjørningen, og du får gleden av å begynne helt på nytt.

I hvert spill har du tre liv, og cluet er selvfølgelig at poengene renner på jo lengre du greier løpe. Her er det highscore som gjelder, og det er skremmende avhengighetsskapende.

I tillegg til upåklagelige kontroller og sukkersøt grafikk har «Robot Unicorn Attack» et hemmelig våpen på lur. Tidenes kanskje beste match mellom musikk og spill. Bandet «Erasures» låt «Always» looper om igjen og om igjen og om igjen, og det blir nesten aldri nok.

Den smått fantastiske pop-perlen hever hele søtsuppa til et nytt nivå. Det kan beskrives som en slags suggererende rus å gi seg over til den evinnelige sprinten så lenge «Always» kverner på. Sjelden treffer et spill så godt på musikkvalg. Etter et kvarter blir det gjerne litt mye, men det tar ikke lange tiden før hjernen på eget initiativ nynner i gang låten igjen. Da er det bare en ting å gjøre, trykke på robot-enhjørning-ikonet nok en gang, gallopere i gang og skråle med. Magisk.

Super Mega Worm

Utvikler: Pixel
Pris: 6,-

Forsøpling og forurensing holder på å ødelegge jorda. Moder Jord er ikke fornøyd, og vil gi menneskeheten en lærepenge. I rollen som monsterormen Wojira har du fått oppgaven med å skremme skrotnissene til fornuft.

Jo flere mennesker som slukes, panservogner som ødelegges, og biler som knuses, jo mer poeng får du. Spillet er løst delt opp i nivåer, og for å komme videre til neste må et visst antall mennesker kvestes.

Med jevne mellomrom får du også tildelt nye evner i tillegg til din altoppslukende kjeft. Spytting, større fart og emp-bomber baner vei for mer kaos. Menneskene, på sin side, gjør det de kan for å ta livet av deg. For å holde livskraften din oppe må du hele tiden sørge for at en jevn strøm kyr, hester, mennesker, fugler, strutser og barnevogner finner veien ned i gapet på monsterormen.

Ødeleggelsene du forårsaker er kledd opp i klokkeren 8-bits grafikk, og det er en sann fornøyelse å se bit-blodet sprute mens du farer rundt.

Wojira kan styres enten ved hjelp av iPhonens bevegelsessensor, eller med en slider på skjermen. Bevegelsessensorkontrollene var for meg mer eller mindre helt ubrukelige. Slideren funket greit nok, men ved lengre tids sammenhengende spilling ble hendene mine en smule forkrøplet. Dette er uansett ikke et spill som er ment å skulle spilles sammenhengende over lengre tid.

Flott er det derfor at du når som helst kan skru av, og fortsette akkurat der du slapp neste gang. Skulle du komme til å dø, starter du neste nye spill med alle evnene du tidligere har ervervet.

Artig i små doser.

Doodle God

Utvikler: JoyBits
Pris: 6,-

Som Doodle-Gud er det din jobb å skape all verdens innhold, med utgangspunkt i de fire elementene: jord, luft, ild og vann. Ved å kombinere ild og jord får du lava. Lava kan så kombineres med luft for å få stein, og slik fortsetter det.

Jeg merker at mens jeg skriver dette høres det meningsløst kjedelig ut. Likevel var det ett eller annet som fikk meg til å bli sittende og knote frem alle de 196 kombinasjonene.

En del av grunnen er definitivt gleden ved å finne sære kombinasjoner utvikleren har lagt inn. Et lik kombinert med elektrisitet gir dødmetall, og vodka med orm blir jammen meg tequila.

Den alltid like farlige ”gotta catch ’em all”-følelsen har definitivt også noe av skylden for timene som gikk med. Etter å ha funnet frem et femtitalls av elementene ble det plutselig veldig vanskelig å slutte. Selv om det langt ifra var gøy hele tiden.

Når jeg etterhvert satt der med over hundre forskjellige ting som alle potensielt kunne kombineres, og null ide om hva som faktisk skulle kombineres, ble det hele en repetitiv og smått masochistisk øvelse. Heldigvis reddet hintsystemet meg ut av den verste smerten og frustrasjonen. Etter å ha forsøkt å kombinere elementer vilt i blinde i et par minutter uten å finne en ny kombo, forbarmer spillet seg over en og gir et hint om hva som skal kombineres.

Etter så omsider å ha funnet alle kombinasjonene er det lite gjenspillbarhet. Utvikleren har inkludert en ekstra spillmodus, en lettere uinspirert «Tetris»-lignende variant med elementene du har funnet som fallende blokker. Dessverre er det direkte gørrkjedelig.

«Doodle God» er kanskje bedre som konsept enn spill, men hvis du får ”gotta catch ’em all vibber” går det med mer enn nok tid til å rettferdiggjøre utlegget på seks kroner.

Slice It

Utvikler: uS
Pris: 6,-

«Slice It» er et strålende eksempel på hva man kan få til på iPhone når en utvikler tar et enkelt konsept, produserer et utvalg vriene nivåer, og pakker det inn i flott grafikk. Resultat: En nydelig liten puzzle-nøtt.

Hvert brett består av en geometrisk figur som tegnes opp for deg. Alt du skal gjøre er å dele den opp med din virtuelle blyant i et antall like store biter. Dette høres kanskje enkelt ut, men du tildeles også ett visst antall streker til å utføre oppdelingen, og alle strekene må benyttes. På denne måten har brettene kun en løsning, og å komme frem til den blir etter hvert real hjernetrim.

Heldigvis er det inkludert et hintsystem som viser deg hvor de første strekene på hver figur må plasseres. Muligheten for å benytte seg av hintene opparbeides ved å utføre tidligere brett til fem stjerner. Så det er god grunn til å gå tilbake og perfeksjonere løsningene sine på allerede fullførte figurer.

Utseendemessig er det upåklagelig, konseptet passer perfekt med touchskjerm, og med 70 brett (flere under planlegging) varer spillet en god stund.

Plants vs. Zombies

Utvikler: Popcap Games
Pris: 17,-

En klassiker, til glede for nye iTouch-spillere. Zombiene i nabolaget har invitert seg selv på middag. På menyen: hjernen din. Ditt eneste forsvar: et utvalg anti-zombie-planter.

«Plants vs. Zombies» har røttene trygt plantet i den såkalte ”tower defence”-sjangeren. For å stoppe strømmen av subbende lik må du plante de forskjellige vekstene. Noen av plantene spytter prosjektiler som skader zombiene, andre blokkerer veien og atter andre eksploderer i trynet på zombiene.

«Plants vs. Zombies» er en fornøyelse fra ende til annen. For hvert eneste brett du kjemper deg gjennom belønnes du med noe nytt. En ny plante til forsvar, en ny skrullete zombie å bekjempe,eller nye omgivelser å utkjempe bakgårdsslagene i. Både plantene og zombiene er artige og varierte, og samtlige er flott designet.

Til og med i mellom brettene har Popcap presset inn en overflod av ekstra småtterier. Det har blant annet blitt plass til minispill, besøk fra din lettere eksentriske nabo ”Crazy Bob” og idiotiske småbeskjeder fra zombiene.

Det sies ofte at det er vanskelig å lage genuint morsomme spill. Popcap lykkes til gagns med PvZ.

Hvis du vil lese en lengre anmeldelse av «Plants vs. Zombies», anbefales denne brukeranmeldelsen av PC-versjonen, skrevet av Svinepels.