Fram til utgivelsen av Deus Ex: Mankind Divided skal vi spille gjennom Human Revolution og gi dere historien gjennom en ny artikkelserie her på spill.no. Del 1 kan dere lese her.
Første dag på jobb
Alle ønsker vel en rolig start på jobb etter seks måneders sykemelding. Det ble tidlig åpenbart at dette ikke ble en slik dag.
Jeg hadde så vidt kommet inn dørene før Sarif kalte meg opp til toppetasjen. Først måtte jeg imidlertid treffe Frank Pritchard. Vår dataekspert og den største kuken jeg noen gang har truffet. Han var sitt vanlige sjarmerende selv, og ga meg skylda for angrepet og Megans død. Han kommer til å få som fortjent en dag, men akkurat nå hadde jeg viktigere ting å ta meg av.
Sarif fortalte at en gjeng terrorister fra Purity First hadde okkupert en av våre fabrikker i Milwaukee. Dette er en av flere grupperinger av pro-menneske purister, som mener selskaper som Sarif Industries leker gud. Dermed tar de på seg jobben som dommer, jury og bøddel, og tar livet av dem som er uenige. Tankegangen er at alle som jobber med dette er skyldige.
Det Sarif var mest bekymra for var riktignok ikke gislene, men at prototypen av Typhoon-våpenet kunne komme i gale hender. Derfor holdt han også SWAT-teamet tilbake, før jeg fikk ryddet bygningen.
Inne i bygningen viste det seg at dette var mer enn bare et tilfeldig terrorangrep. På serverrommet fant jeg en hacker. En hacker med implantater. Før jeg rakk å gjøre noe som helst skjøt han seg. At Purity First skal ha med seg noen som ikke er hundre prosent menneske, virker usannsynlig. Noe lederen Zeke Sanders også bekreftet. Ifølge Sanders har han blitt lurt og var også svært interessert i å finne ut hva som foregikk. Derfor lot jeg han gå. Det var lite populært hos sjefen, men han var mest fornøyd med at jeg fikk sikret Typhoon-teknologien. At gislene ble gasset i hjel brydde han seg mindre om…
Malik hadde for øvrig rett. Det holdt ikke med de oppgraderingene jeg allerede hadde fått. Sarif var snar med å anbefale flere. Han henviste meg til LIMB-klinkikken, hvor jeg når har vært og fått sosiale antenner. Bokstavelig talt. Dette implantatet skal gjøre det enklere å overtale mennesker.
Jeg liker det ikke, men jeg må innrømme at mine nye egenskaper var svært så nyttige på min ferd gjennom fabrikken. Takket være kreftene slapp jeg unna med å drepe en av terroristene. Skal jeg komme til bunns i dette må nok flere oppgraderinger til. Da får det bare være at jeg ofrer min integritet. Og min menneskelighet.