Fram til utgivelsen av Deus Ex: Mankind Divided skal vi spille gjennom Human Revolution og gi dere historien gjennom en ny artikkelserie her på spill.no. Spalten Replay, hvor vi spiller gjennom spill på nytt, er fersk så alle innspill til forbedringer og forslag til spill er hjertelig velkomne. 

«I never asked for this»

Mitt navn er Adam Jensen. Jeg jobber som sikkerhetssjef hos Sarif Industries. Vi driver i korte trekk med forbedringer av menneskekroppen. Hovedsakelig ved hjelp av mekaniske og elektroniske deler, men også implantater. Dette er et kontroversielt felt, som vekker sterke følelser. Derfor var det ikke overraskende at vi ble angrepet. Det overraskende er at lederne bak angrepet hadde mekaniske kroppsdeler.

For seks måneder siden var vi på kanten av en revolusjonerende oppdagelse. En ny type forbedringer som gjør at du slipper å bruke legemiddelet neuropozyne. Samme dag som vi skulle presentere funnene i Washington, ble vi angrepet. Det endret livet mitt for alltid. På mange måter endte det også livet mitt. Jeg er ikke den samme lenger. Nå er jeg mer maskin enn menneske. I et forsøk på å stoppe angrepet kom jeg ansikt til ansikt med en av lederne. Det er også det siste jeg husker. I ettertid har jeg fått vite at jeg ble kasta gjennom en glassvegg og skutt i hodet.

Den eneste muligheten å redde meg på var å pumpe meg full av mekaniske proteser og implantater. Det verste er nok å miste følelsen i fingertuppene. Det er en viktigere sans enn du aner. At jeg aldri får kjenne berøring igjen er noe jeg prøver å ikke tenke på. Også er det fantomsmertene. De går i bølger, og er noen ganger fullstendig uutholdelige. Jeg sover ikke mye, men når jeg gjør det drømmer jeg i alle fall ikke om elektriske sauer, så helt androide er jeg ikke ennå.

Kanskje jeg ikke burde klage. Jeg er i live. Det er ikke Megan. Sammen med store deler av forskningsteamet døde hun i angrepet.

I dag blir min første dag tilbake på jobb siden angrepet.