GunGrave G.O.R.E
0

GunGrave G.O.R.E

Kan denne litt mindre kjente tittelen hevde seg blant høstens store spill?

First Price Bayonetta?

GunGrave GORE er et tredjepersons action skytespill litt i samme gate som Bayonetta, Serious Sam og Devil May Cry med tanke på sjanger. Dette er et «run ‘n’ Gun» spill hvor du får servert horder på horder av fiender mot deg nesten hele tiden på hvert eneste brett og det gjelder å komme seg fra start til slutt med mest mulig liv og flest mulig fiender drept for å få best mulig karakter og poeng deretter som du bruker på å oppgradere helse, trikseskudd eller økt skade mot fiender.

Jeg personlig hadde ikke hørt om serien før og fant ut at dette er spill nr 3 i serien og de forrige kom ut i henholdsvis 2002 og 2004 på Playstation 2.

Lineært og veldig kjedelig visuelt

Det er mye jeg kan si om dette spillet etter å ha kommet til rulleteksten etter 31 brett av ulik kvalitet.
De aller fleste av brettene er like i både oppbygging og design. De består i all hovedsak av trange korridorer, smale gater osv. Her finner du ingen åpne brett med fleksibelt level design. Dette er lineært fra A til B uten noen mulighet for å utforske eller prøve å finne andre veier til mål. Her skal du løpe gjennom , skyte ned horder av fiender av ulikt men veldig kjedelig design da AI’en kun tenker «Nå skal vi løpe mot deg» og gjerne i flokk rundt deg om du står litt lenge stille.

Til at det er super lineært, så har utviklerne heller ikke brukt tiden på å skape fantastisk vakre omgivelser med kreative design for å fange interessen din.

Det er gråe trange korridorer og bakgater som går om igjen flere ganger. Av alle 31 brett så er det kanskje 4-6 brett som skiller seg merkverdig ut fra hverandre. Det blir litt for lite etter min mening, og gjør at spillet fort føles veldig repeterende og regelrett kjedelig å se på, spesielt med tanke på at spillet både ser uinteressant ut visuelt, men samtidig så ser det litt ut som om spillet har blitt utviklet rundt 2005 for Xbox 360 og PS3.

Flere steder gjennom spillet bærer litt preg av «alderdom» og ser ikke særlig pent ut.


Teksturer, omgivelser og fiendene du møter på her er veldig utdaterte visuelt, dette er ikke et spill som krever mye av konsollen, så det å kunne kjøre spillet i 60fps i 4k er ikke spesielt imponerende.
UI’en skriker også typisk PS2-æra. Så hadde jeg ikke visst bedre skulle man trodd at spillet først ble påbegynt like etter forrige spill som kom i 2004, lagt på hylla i påvente av utgiver frem til nå.

Det skal sies at hovedkarakterene, og sjefsbossene ser bedre ut, men de har ikke nok skjermtid til at det faktisk utgjør noe. Mellomsekvensene ser ganske pene ut, det skal sies, men det gjør at kontrasten i overgangen fra video til spillmotor blir for merkbart og (i mangel på bedre ord) stygt.

Lineære oppdrag til tross, så trenger ikke det å være ødeleggende for et spill i denne sjangeren, jeg spiller ikke veldig mye innen denne sjangeren men har spilt både Bayonetta 1 og 2 og kost meg. Men det er fordi Bayonetta serien tilbyr en visuell stil og level design som ikke gjør at spillet blir kjedelig å se på eller spille. GunGrave tilbyr veldig lite både visuelt og i spillbarhet.

GunGrave tilbyr veldig lite både visuelt og i spillbarhet

Du spiller som Grave, en gjenopplivet soldat som ved hjelp av et lite lag med rebeller, skal ta ut Raven Clan banden som prøver å ta over verden med et dop kalt SEED, som omvandler folk til beist av ymse sorter.
Grave har to pistoler og en kiste på ryggen som han bruker til å slå med og utføre ulike «deadshot». Gjennom mine timer med spillet har det å slå, hatt lite påvirkning på fiender utenom de som har skjold. 99% av tiden har gått med på å konstant trykke på høyre trigger for å skyte.

Det hoper seg opp med fiender hele tiden

Da fiender i spill som dette har en tendens til å enten føles som svamper, eller komme i så store mengder av gangen, så har jeg innimellom følt meg nødt til å ta pauser fra spillet for å forhindre krampe i pekefingeren.
De få brettene utviklerne har prøvd å legge inn nye elementer har det ikke vært veldig positivt, det er et par Platform elementer som er utfordrende fordi kontrollen av karakteren din ikke legger opp til å være versatil på den måten annet enn å løpe fremover.


Samme kan sies om et oppdrag i starten av spillet hvor du befinner deg på et tog under fart som du ikke kan ramle ned fra. Det oppdraget er i seg selv ålreit, men spillet kaster som sagt fiender på deg i hopetall og samtidig gir deg lite spillerom for å ikke ramle av når eksplosjoner like ved deg kaster deg langt av gårde før du rekker å gjøre noe.

Historien er ikke noe å hoppe høyt etter, den er der hovedsakelig for å ha noe å fortelle i bakgrunnen for all slåssingen i spillet føles det ut som, veldig tynn rett og slett og lite minneverdig. Noen av bossene du møter er litt kule, men som tidligere nevnt er kampene så fort over at du rekker ikke å stifte noe bekjentskap med dem før de er glemt og du har meid ned 100-200 nye fiender siden siste boss.

«I’ll be back»

Lydsporet er heller ikke særlig imponerende. Det består for det meste av technolåter som varer i noen minutter før de brått merkbart stopper og begynner på nytt igjen om du ikke har forlatt området de startet i, og lyden av våpen føles også ekstremt flatt i forhold til flere moderne spill.
Den tyngden i pistolene du føler i for eksempel Modern Warfare 2019 får dette spillet til å krype tilbake 15år lydmessig.

Nå føler du kanskje at jeg har vært litt i overkant negativ i denne anmeldelsen så langt, det skal jeg heller ikke benekte.
Jeg skal si at innimellom har jeg kost meg litt med spillet, men det har ikke vært lenge av gangen, men på det tekniske har jeg lite å kritisere.

Setningen over var synonym med irriterende leveldesign og mange unødvendige «fall»

Fra start til slutt har jeg omstartet et oppdrag 2 ganger på grunn av bugs, så det synes jeg bør nevnes, fordi bildeflyten er upåklagelig og spillet har ikke kræsjet i det hele tatt under min gjennomspilling, noe jeg føler er litt kontrast til nesten alle spill som har kommet de siste årene.

Vurdering:

GunGrave Gore kunne ha vært så mye mer hadde spillet fått et mer levende design, både når det gjelder grafikk, men også design.
Om utviklerne kommer med et spill til hvor historien får litt mer plass i framsetet med et godt manus, varierte omgivelser og et fengende lydspor som ikke består av få technolåter på repeat så sitter jeg klar.
Jeg vil heller anbefale både Bayonetta serien, samt Hyrule Warriors serien fremfor denne om du liker spill innen denne sjangeren da de begge gir en så mye bedre opplevelse.
Dersom du likevel er nysgjerrig og abonnerer på Xbox Gamepass lanseres spillet der samtidig som det lanseres alle andre steder.

About Nichlas Krabsethsve

Trebarnsfar på dagtid og gamer på kveldstid! Jeg spiller nesten alt som er, og tar gjerne på meg en utfordring innenfor sjangre jeg ikke er gode på.