Gleden av å gjennomføre et perfekt planlagt bakholdsangrep er det som gjør Partisans 1942 verdt å spille. Dette er et strategispill i sanntid hvor du styrer en liten gruppe soldater. Hvis du har spilt Commandos eller Desperados veit du hva det går i. 

For er det noe Partisans gjør er det å tydelig vise sine inspirasjonskilder. Kanskje i litt for stor grad enkelte ganger, hvor spillet ikke alltid føles like originalt. 

Originalt er heller ikke settingen hvor handlinga skjer i andre verdenskrig. Historien tar for seg tyskernes okkupasjon av Russland og den påfølgende russiske opprørskampen. Du starter i en fangeleir som du må rømme fra. Derfra samler du et lite knippe soldater som etter beste evne forsøker å sabotere for tyskerne.

Oppdragene du får er følger ofte samme spor. Du må først hente noe som skal brukes i neste steg. For eksempel sprengstoff for å sprenge en tanks. I tillegg har du gjerne et tilleggsobjektiv som for eksempel å ikke bli sett eller drepe spesifikke soldater. Selv om de fleste oppdragene følger den samme malen så er de såpass forskjellige at det aldri blir kjedelig eller ensformig. 

I tillegg til variasjoner i oppdragene står du så og si fritt til å velge hvordan du skal løse dem. Det lønner seg imidlertid å snike og være stille så langt det lar seg gjøre. Havner du i en skuddveksling uten å ha planlagt godt er det stor sjanse for at noen i laget ditt blir skadet, og de kan få permanente konsekvenser.

Et valg som utviklerne har gjort, som jeg er usikker på om jeg liker, er å ha en grad av tilfeldigheter. Hvert skudd er et terningkast og sannsynlighetsregning. Det betyr at selv de best lagte planer kan gå til helvete, og det er frustrerende. 

Et annet taktisk element er hvordan du oppgraderer de ulike gruppemedlemmene dine. Alle har ganske enkle oppgraderingstrær, men de holder i denne sammenhengen. 

I tillegg til oppdragene er det en mer overgripende taktisk del i spillet, hvor du bygger base og sender ut folkene dine på oppdrag du ikke styrer selv. Her handler det om å bruke ressursene dine fornuftig, både de menneskelige og for eksempel mat.

Spillet tar et tydelig valg på å ikke holde deg for mye i hånda, men for at det skal fungere så må kontrollene og menyene være såpass intuitive at du aldri lurer på hvordan du skal gjøre noe. Oppdragsbeskrivelsen kan også være i overkant mangelfull til tider. Det gir absolutt ingen mening at du ikke får beskjed om hvor sprengstoffet er i briefingen. 

Partisans 1941 ser også litt utvaska og upolert ut, også når det gjelder animasjoner. Det har imidlertid lite å si for opplevelsen. Det som har noe å si for opplevelsen er lynraske lastetider. 

Historien har et godt anslag, men klarer ikke å følge opp hele veien. Det er enkelte gode historieelementer, men den overgripende historien er lite engasjerende. Jeg liker imidlertid at dialogen foregår på russisk med engelske undertekster. (Du kan også sette på engelsk språk). 

Partisans 1941 byr på noen virkelig gode taktiske utfordringer. Spesielt planleggingsfasen, når du sniker soldatene dine til plasseringer for å utføre det perfekte angrep, er spennende. Selve angrepet er så som så. Dette er en varierende opplevelse, men de gode sidene opphever de dårlige.