I havet av barnespill og pinlige elefanttegninger og andre opptredener på scenen under den årlige E3-messa, måtte Microsoft trekke et ess ut av ermet for å forsøke å tie alle kyniske spilljournalister som var klare til å avskrive Kinect som en mislykket gimmick. Peter Molyneuxs ambisiøse Milo-demonstrasjon gikk nok over hodet på de fleste, da er det langt letter å treffe spillnerdene i hjerterota ved å dra frem Star Wars.

A New Hope

Dermed var håpet tent. Kunne denne teknologien ha noe for seg likevel? Det vi så på skjermen så overraskende gøy ut. Skal vi endelig få oppfylt drømmene om å få svinge en lyssabel i et spill ved å, faktisk, svinge en usynlig lyssabel med kroppen vår? Ikke helt, viser det seg.

Det er ganske åpenbart fra starten av at Kinect Star Wars er et relativt desperat produkt. Det spilles på nostalgi og gjenkjennelse fra første sekund. Her kommer R2-D2 og C-3PO for å lære oss å spille. Populære figurer og kjent musikk, her er det ikke rom for eksperimentering eller egne visjoner innen Star Wars-universet. Alt skal være trygt og gjenkjennelig.

Jeg er selvsagt en jedi, og kastes rett inn i jeditreningen. Jeg svinger lyssabelen med en hånd og bruker kraften med den andre. Hopper over hindre, tar et steg fremover for å suse avgårde mot neste fiende, blokkerer innkommende slag og sender tilbake laserstråler. På papiret er kontrollsystemet nøye planlagt og implementasjonen er slett ikke verst, selv om jeg jevnt og trutt sliter med å få spillet til å tolke mine bevegelser riktig. Noe som ikke er noe nytt i Kinect-sammenheng.

Så hvorfor kjeder jeg meg etter tyve minutter? Kan det være fordi det å svinge lasersverdet ganske raskt minner meg mer om å vifte vekk fluer enn å slåss med et sverd? Eller at kamp etter kamp etter kamp snart glir over i en monoton smørje der minimale variasjoner og små taktiske valg er den eneste variasjonen spillet har å by på?

Det burde være moro å stå oppreist på stuegulvet å leke jedi, og det er det også i fri lek når jeg og barna slåss med lekesverd mot hverandre. Men Kinect Star Wars dytter jedi-opplevelsen ned i stramme manusdrevne rammer. Dermed forsvinner friheten, og i stedet står man bare som en marionett på gulvet og gjennomfører innøvde bevegelser for å komme videre til neste kamp.

The gameplay strikes back

Jedi-kampanjen i Kinect Star Wars er rett og slett kjedelig og forutsigbar. Den mangler et element av lekenhet og frihet, og har heller ingen dybde rent historiemessig. Da er det langt morsommere å leke seg i noen av spillets andre moduser.

Overraskende nok er det mest moro å danse. Ja, du leste riktig, modusen som høstet mest kritikk før spillets lansering er den vi har brukt mest tid på her i huset. Å danse med Star Wars-figurer høres i utgangspunktet ut som ren helligbrøde for Star Wars-fans, men nettopp fordi denne modusen ikke anstrenger seg så hardt for å være filmene i spillform filtrert via Kinect-sensoren, men i stedet bare lager noe helt irrelevant med rene Star Wars-referanser føles det mer løssluppent og moro. Det samme kan sies om Rancor-spillet, der vi skal knuse og ødelegge som det store monsteret. Det er lekent, frisluppet og moro.

Derfor er det nesten synd at Kinect Star Wars ikke har våget å slippe seg like fri i de andre modusene. Spillet har fem hovedmoduser, men jeg tror ærlig talt det kunne klart seg langt bedre dersom det hadde vært en samling minispill i stedet for fem slike større moduser. Jeg tror Star Wars-merkevaren kunne blitt bedre ivaretatt i et mer frisluppet og lekent spill som er bygd opp rundt nettopp mulighetene med Kinect. I stedet prøver det for hardt å demonstrere at et mer tradisjonelt spill kan fungere med Kinect-kontroll, noe vi gang på gang har erfart ikke er tilfelle.

Som blasert gamling som vokste opp med de originale Star Wars-filmene tilhører jeg nok gjengen som griner av Jar Jar Binks og er frustrert over hvordan George Lucas har ivaretatt det fantastiske universet han bygde opp på 70-tallet. Derfor følte jeg det viktig å prøve Kinect Star Wars sammen med noen yngre spillere og, de som har vokst opp med Clone Wars og den nye trilogien som en etablert del av sagaen.

Men heller ikke her nådde spillet helt opp. Den yngste hadde det moro med å kjøre speeder eller være rancor, men ikke mer moro enn han har med et hvilket som helst annet Kinect-spill. Den eldste var mer nådeløse. Savnet etter kulere action som i The Force Unleashed, eller en detaljrik verden å leve seg inn i som i onlinerollespillet The Old Republic meldte seg raskt. Kinect Star Wars ble akkurat Star Wars nok for disse to, men ikke noe mer. Nok et helt greit Kinect-spill som i stor grad lever på nostalgien og minnene lisensen fremkaller.

Se flere bilder fra Kinect Star Wars på neste side!

Kinect Star Wars er utviklet av Terminal Reality og utgis av Lucasarts og Microsoft. Spillet er lansert på Xbox 360.