Etter nettopp å ha blitt ferdig med sesong 2 av TV-serien Severance passet det bra å gi seg i kast med Inhuman Resources – A Literary Machination. For spillet og serien har helt klart noen likheter når det kommer til tone og tema.

Det er din første dag på jobb. Hva du skal gjøre eller i det hele tatt hva bedriften driver med er fortsatt særdeles uklart for deg. Det lille du vet har du fått vite av din tante, som også jobber for SMYRNACORP. Og selvfølgelig gjennom det merkelige og ikke minst foruroligende jobbintervjuet du har vært gjennom. 

Noe mer om historien eller hva det er du skal, har jeg ikke lyst til å si noe mer om. For Inhuman Resources handler utelukkende om historie. Spillet er i all hovedsak tekstbasert og spilles som en interaktiv bok. Underveis blir du stilt ovenfor en del valg. Valg som har konsekvenser. Basert på valgene dine vil du innimellom bli gitt egenskaper og ferdigheter. Jeg fikk tidlig merkelappen som en techinteressert latsabb. 

Valgene du gjør vil, ifølge utviklerne, ha innvirkning på slutten av spillet. Det er helt klart en gjenspillbarhet her, men Inhuman Resources er ganske omfattende til å være såpass tekstbasert.

I tillegg til valg så har du også enkelte oppgaver, av forskjellig vanskelighetsgrad, du skal utføre. Noe som gir en tiltrengt pause i monotonien. Det er også visse visuelle innslag i spillet. Som bilder av karakterene du snakker og illustrasjoner. 

Inhuman Resources balanserer mellom psykologisk horror og bekmørk humor. Spillet kan være groteskt til tider. For å få dette til fungere må det være uhyre godt skrevet. Og det er det. Som regel. Mer enn godt nok til å holde på min interesse.

Når det er sagt så er det liten tvil om at Inhuman Resources ikke er et spill for alle. Det er mye tekst og lite faktisk spilling. For min del kunne jeg ønske at oppgavene var en enda større del av spillet. På en annen side kan dette være en form for lesing som kan virke inspirerende på noen som ikke leser så mye til vanlig.