Lara Croft har alltid grenset til superhelt i mine øyne. Hun er kald og samlet selv når det presser som verst, hun har en fotografisk hukommelse når det kommer til arkeologiske mysterier, og et sjeldent talent for akrobatiske krumspring.

Det er ikke hver dag man får bekjempe bjørner ved å slå sidelengs salto, mens tvillingpistolene smeller fra seg et regn av kuler. Eller kaste seg fra steinhelle til steinhelle i piskende regn, og en dødelig foss fråder noen hundre meter under. Sånt krever guts, som de sier.

Begynnelsen på visa

Men hvor kommer alt dette fra?  Denne åpenbare livserfaringen bak den vakre fasaden? De gamle fiendene, den upåklagelige våpenhåndteringen og klatreegenskaper av en annen galakse.  Det er på tide å finne ut hvordan man vokser opp til å bli tidenes kvinnelige actionhelt, Lara Croft. Og for å finne ut av dette, dro jeg til Square Enix’ Stockholm-lokaler for å få en lenge etterlengtet prøverunde med utvikler Crystal Dynamics’ gjenfødelse av Tomb Raider-serien.

21 år gamle Lara er nyutdannet og klar for sitt første eventyr. Skipet hun reiser med forliser, og det er en hardt medtatt og allerede ganske panisk Lara jeg får i fanget da spillet begynner. Stønnende, andpusten og klissvåt snubler hun seg nedover de smale skogstiene, mens hun forsiktig klynker og holder seg til ribbena.

Slik starter Laras første eventyr. I løpet av de følgende timene skal spilleren se henne utvikle seg fra den naive skolejenta med stjerner i øynene til tidligere nevnte superhelt. Og det skal tydeligvis skje gjennom ilddåp etter ilddåp etter ilddåp. Brukne ribben ser ut til å forekomme hele tiden, og om hun ikke er i fare for å drukne, er det høye fall, farlige dyr eller overgrep som befinner seg på menyen for vår stakkars heltinne.

Ingenting nytt

Alt vi fikk se ble demonstrert og vist frem på E3, så det viktigste for meg var å teste ut hvordan det føltes å ta kontrollen selv. Det første som slo meg var at det var vanskelig, og til tider umulig, å ikke spille nøyaktig slik de gjorde under E3-demonstrasjonen. Og det var omtrent like vanskelig å ikke tenke på Uncharted minst et par ganger i minuttet i løpet av den første halvtimen. For det er tydelig hvilken suksessoppskrift Crystal Dynamics har tyvtittet på.

Det føles kanskje paradoksalt at spillet hvor man spiller den yngste Lara også er spillet med høyest aldersgrense i serien, men Crystal Dynamics har ingen planer om å la deg undervurdere lidelsene og traumene den unge Croft gjennomgår før hun får skikkelig bein i nesa.

Og da kan de like gjerne slenge inn litt banning her og der. Men det føles aldri spekulativt, og det er ingen tvil om at dette blir det mørkeste, skitneste og mest brutale spillet i serien noensinne.

Overlevelse er alt

For det er oppriktig skummelt til tider, og Lara reagerer svært overbevisende på omgivelsene og hendelsene hun utsettes for, i motsetning til så å si alle andre actionspill, hvor helten holder maska hele veien.  Og temaet ”overlevelse” skinner som sola hele veien.

Utstyrt med overlevelsesvåpen nummer 1, buen, setter Lara ut på jakt, og hun kan gjennomsøke omgivelser etter materialer hun kan bruke til å forsterke og utbygge våpnene sine. Etter hvert som nytt utstyr blir tilgjengelig, blir det mulig å returnere til gamle områder for å åpne nye dører.

Øya hun befinner seg på er enorm, og kommer til å inneholde en rekke såkalte hubs, hvor handlingen skjer. Mellom dem er jungelen, hvor vi bare kan gjette at Lara kommer til å tilbringe mye tid med dyre- og skattejakt mellom oppdragene.

Transformasjonen

Etter en ekstra lei episode, hvor hun ender opp med å sparke en slem type i skrittet, bite av ham øret og skyte ham i ansiktet, får Lara endelig sitt første hakk i beltet, og vi ser blikket hennes endre seg fra frykt til målrettet sinne. Byttet blir jeger.

Etter dette blir det mer skytevåpen å finne, og hvis man ikke vil snike seg rundt og ta folk av dage med buen, kan man sette fyr på dem, knuse dem med tønner og lignende gjenstander i umiddelbar nærhet, eller rett og slett blåse hodet av dem.

På’n igjen

Etter noen tekniske problemer blir jeg tvunget til å begynne helt på nytt igjen. Jeg velger å benytte sjansen til å spille så dårlig jeg kan, og prøve å dø på hvert bidige hinder jeg støter på. Det viser seg å være vanskeligere enn antatt. Til tider umulig, faktisk.

Kanskje det er fordi det er under opplæringsdelen i spillet, eller at vanskelighetsgraden er lav. Men personlig tror jeg det er fordi å dø kommer i veien for historiefortellingen, og det ser ut til at det er her hovedfokuset i det nye Tomb Raider ligger.

Effektive virkemidler

For historien spiller en veldig sentral rolle denne gangen, og virkemidlene er mange og effektive. Stemningen er helt fantastisk, enten det er dag eller natt. Akkurat som i TV-serien Lost føler man aldri fullstendig trygghet selv i dagslys, og når det er mørkt kan hva som helst angripe, når som helst.

I grottene må Lara ofte vasse med vann opp til halsen, mens hulegangene blir smalere og smalere. Omgivelsene er levende og nydelig animert, og sammen med lydbildet skaper det et overbevisende bakteppe for de fryktelige påkjenningene Lara skal gjennom.

I løpet av den lille biten vi fikk teste, var Lara titt og ofte i selskap av andre, enten andre overlevende fra skipet, eller andre tilsynelatende vennligsinnede. Men det tar aldri lang tid før hun er alene igjen, enten på flukt eller på jakt. Det er tydelig at Lara Croft er en ensom ulv, og har vært det siden starten.

Mye uutforsket territorie

Det er ingen tvil om at det er mye utviklerne ikke har lyst til å røpe for oss ennå. Vi har foreløpig ikke sett snurten av kampene, og erfaringspoeng- og utbyggingssystemene har vi bare så vidt pirket i overflaten på. Gåteløsing var det dårlig med, men jeg ble forsikret om at det ferdige spillet vil være spekket med hjernetrim. Gåtene er halve moroa i Tomb Raider-spillene, så her er det mye å vinne eller tape.

Og jeg mistenker at spillbarheten løsner litt mer etter hvert som vi blir ferdig med opplæringen. Det håper jeg, for det ble litt mye holding i hånden i den biten jeg testet.

Det jeg har fått se så langt, har vært solide saker. Nydelig grafikk, stramme kontroller, ypperlig stemmeskuespill og en atmosfære på høyde med de beste der ute. Muligens litt innskrenket spillbarhet, og altfor lite av klatringen Lara er så kjent for. Men det er ennå lenge igjen til lansering, og det blir interessant å se de mange elementene bli satt i sammenheng med hverandre i tiden som kommer. Det er vanskelig å ikke glede seg. 

Tomb Raider utvikles av Crystal Dynamics og utgis av Square Enix for Playstation 3 og Xbox 360. Spillet lanseres 5. mars 2013. Turen til Stockholm ble betalt for av Square Enix.