Dead Island 2 er endelig her, 9 år etter det først ble annonsert med en helt strålende trailer.
Og så ble det stille i lang tid, er spillet verdt ventetiden?
For det meste ja.

Action, action og mer action

Dead Island 2 er det du forventer at et Zombie slaktespill, spillet skryter også på seg horror, men akkurat den delen er jeg ikke helt enig i for ja, spillet har en del såkalte Jumpscares, men for meg personlig blir det for billig.
Når jeg tenker skrekk i spill så forventer jeg at det skal prege stemningen, gjøre meg stressa og litt redd for å vandre rundt de levende døde som når som helst kan angripe meg.
Her er jeg ikke redd, så klart skvetter jeg til med headset når en zombie kommer bakfra, men det er det.
Det hjelper at det er veldig gøy å slakte ned zombie etter zombie med de forskjellige gjenstandene du kan bruke som våpen i dette spillet. For det er mange forskjellige våpen slik sett.
Jeg har brukt alt fra en hagerake til en Katana og pumphagle, lenge leve variasjonen altså.

Hyppig utveksling av våpen for å overleve

Fordi du blir nødt til å variere. Er du typen som finner deg et våpen du liker og ikke vil bruke annet kommer du ikke til å like Dead Island 2. Her har nemlig våpen en holdbarhet, som vil si at jo mer du bruker et våpen, jo mindre holdbart blir det før det til slutt går i stykker.
Da er det veldig ålreit å ha et nytt våpen liggende klart i inventaret.

Durabiliteten kan dog påvirkes på arbeidsbenker rundt omkring hvor du kan oppgradere dine våpen og legge til effekter som elektrisitet, blødeeffekt eller ild for å nevne noe.

Noen oppgraderinger gir deg økt skade men redusert holdbarhet så det er verdt å prøve ut litt forskjellig fra gang til gang, alle våpen kan repareres mot penger når de går i stykker.

En historie som blir litt i det tynneste laget

Spillets historie starter med en flytur som går til helvete og krasjlander fordi en på flyet var bitt og ble til en zombie. Etter landingen velger du deg karakteren du vil spille som og du kan velge fritt mellom de 6 som er med sine forskjellige evner og fordeler.

Når du har kommet deg ut og møtt noen av de overlevende, skjer det som ikke bør skje. Du blir bitt.

Du kaver deg etter de overlevende du møtte for å komme til huset de oppholder seg i for hjelp, og det tar ikke lang tid før du finner ut at du er immun mot viruset og ikke kan bli zombie.

Målet ditt er å komme deg til en Doktor du kommer i kontakt med over radioen i håp om at din immunitet kan være svaret på en kur for å utslette elendigheten viruset fører med seg.

Gjennom spillets semi-åpne verden møter du et veldig stort mangfold av zombier, både vanlige zombier som kommer i alle mulige etnisiteter og kroppsfasonger, her skal ingen utebli, gitt.
I en tid hvor de fleste spill kaster deg ut i uendelig store åpne verdener som også er propp fulle av ikoner for å holde deg som spiller lengst mulig i deres verden, er dette et friskt pust. Ikke helt åpen verden, men større områder knyttet sammen i korte loading-skjermer og et kart som viser det viktigste.

Mangfold lenge leve

Det er også veldig god variasjon mellom de litt mer tøffe zombiene du møter på også, samt noen veldig kreative bosskamper som du støter på underveis. Disse er høydepunktene for min egen del da de ofte var mer utfordrende og litt mer unike enn «hverdagsslaktingen» ellers i spillet.

Hovedhistorien byr på en god del timer innhold, men mye av oppdragene går veldig igjen flere ganger i strukturen de er satt opp og det blir noe kjedsommelig i lengden. Heldigvis har du sideoppdrag som gjerne føles ut som et friskt pust for å gi litt mer variasjon underveis, pluss det er noen spesielle folk du støter på her som er mer interessante og morsomme enn de fleste du møter på i hovedhistorien.
Det skal også sies at de fleste jeg snakket med i spillet hadde veldig tamme, nesten livløse blikk når de snakker tilbake til meg, og det er lett å falle litt ut da de står der rett opp og ned uten så mye følelser å snakke om.

Det fine er at dette er et spill som er designet for at du skal ha det gøy, og du skal meie ned zombie etter zombie i nydelige Los Angeles. Derfor er det fint at det er for det meste gøy å gjøre.

Viktig å bruke omgivelsene til din fordel

Som nevnt tidligere kan du trikse og mikse med effekter på dine våpen for å tilpasse deg etter fiender du møter på, da noen kan være immune mot en ting og svak mot en annen.

Finner du deg selv i en skikkelig kjip situasjon men du ser en jerrykanne liggende, så kan du plukke opp den og tømme bensin rundt og sette fyr på det for å lage et bål av zombier.
Eller du kan kaste en kanne med vann inn i en haug med infiserte og skyte en kule med elektrisitet i vannet og se alle blir godt stekt.

I spillet har du en egen utfordringsfane med utfordringer som er designet for at du skal leke mest mulig i den store sandkassen for å drepe flest mulig zombier på forskjellig vis.

En ting som er verdt å nevne er at deep silver har skrotet ferdighetstreet fra forrige spill som du valgte oppgraderinger i for å bli bedre til fordel for et kortbasert system.
Her blander du etter eget ønske innenfor visse kategorier hvilke kort du ønsker å bruke og hvert kort gir forskjellige fordeler eller ulemper som du kan tilpasse etter din spillestil.

Grusomt pent spill

Det hjelper ganske greit på innlevelsen når du ser alt fra kjever som kommer ut av ledd, til at ben og armer bare flenges av når du denger til en zombie med en katana eller en hagerake og vedkommende regelrett blir lemlestet av deg og blodet spruter utover.

Dead Island 2 er veldig pent visuelt, både når det gjelder hvordan Los Angeles ser ut og ned til detaljnivå på hvordan zombiene faktisk ser ut og det som blir igjen etter at du har herjet rundt.

Det som trekker ned på det visuelle er som nevnt tidligere, ansiktsanimasjoner.
Etter 9 år i utvikling forventer jeg bedre animasjoner og formidling av emosjoner fra npc-er enn det var i Elder Scrolls: Oblivion fra 2006. Noen få har de klart å gjøre ganske gode, men de fleste blir uinteressante.

Jeg kunne godt ha tenkt meg at spillet gjorde litt mer ut av skrekk som sjanger, det er gøy å løpe rundt og slakte zombier og nyte hjernedød spillmoro misforstå meg rett. Men jeg savnet litt mer følelsen av at ting var litt skummelt, litt som i Dying Light om natten. Bare akkurat nok til å holde deg skjerpet og redd for å bare løpe rundt blant alle zombiene som vil spise deg.

Det er rett og slett hjernedød spillmoro og masse fokus på action, det er mer Dead Rising enn Dying Light i følelsen og hva det gjelder hvor skummelt det føles. Du har så klart obligatoriske «jump scares» når en zombie kommer plutselig og tar deg når du åpner en dør og så videre, men det blir litt for lite for meg personlig.

Hjernedød spillmoro uten store konsekvenser når du dør

En annen ting som er et lite irritasjonsmoment eller luksusproblem avhengig av hvem du spør, er at å dø i Dead Island 2 har ikke noen reell konsekvens. Her mister du ikke ting, våpen eller penger når du dør. Du kommer også tilbake rett før der du døde, som oftest sekunder før. Der står da samme Zombie som drepte deg og du kan fortsette å slå videre på den som om ingenting har skjedd.
Dette tar bort mye av risiko/belønning følelsen for meg i et spill som handler om å overleve en zombieapokalypse.

9 år skulle det ta før vi fikk sette oss ned med oppfølgeren til Dead Island. Utenom det visuelle så føles spillet ut som det fint kunne blitt sluppet i forrige generasjon av konsoller med tanke på hvordan det er spillmekanisk. Også når det kommer til kvaliteten på ansiktsanimasjoner.
Men det er tross alt et spill som har høyt fokus på slakting av zombier, og det skal være gøy, helst med masse blod og lemmer som flyr opp i det hele. Og på det siste der så treffer de skikkelig godt.
Jeg fikk ikke prøvd samarbeid med venner under min tid før lansering, men jeg vil tro at det nok vil løfte opplevelsen min litt mer når det kommer til å ha det gøy.

Når det er sagt er det til tross for svak historie, noe savn etter skrekk og konsekvenser ved død et solid actionspill med noen morsomme mørke vitser her og der som garantert vil være underholdende for folk flest.
For meg så holder det akkurat det 3.5 av 5 Stjerner.