Jeg har ved en tidligere anledning snakket om hvordan jeg ble ganske hekta på såkalte «clickers», hvor målet er å få høyest mulig nummer. Meningsløst og enkelt, men gøy. I den senere tid har jeg fått en ny spillvane som muligens er enda verre enn den forrige. Her er det snakk om det stikk motsatte, et mer komplekst og innholdsrikt spill som kan ta tiår å fullføre til sitt ytterpunkt. Jeg snakker selvfølgelig om Europa Universalis IV (selv om beskrivelsen nok passer de fleste spill av Paradox).

EUROPAKARTET: Hvor gutter blir til menn!

Litt poetisk babbel

Min kjærlighet til EU IV er som en ørkenfarers kjærlighet til vann: jeg må ha det! Noen ganger føler jeg meg som en rusmisbruker når jeg setter meg ned en fredagskveld, ser på klokka før jeg spiller. Ahh, 17.00. Ser på den igjen litt senere: 17.05. Hmm, det må da ha tatt lengre tid? Åja, det er lørdag i dag, ja. Jeg våkner opp fra en transe, og kroppen er helt ødelagt. Selv om mange sier at «clickers» er den reneste form for spill du kan få – og den mest avhengighetsskapende – så er det ikke det jeg har opplevd. Jeg blir lei av «clickers» ganske fort, men denne strategiavhengigheten sitter langt inne, og jeg ser ingen ende. Jeg trodde i lang tid at min største avhengighet var World of Warcraft, men jeg har aldri noensinne følt meg slik i WoW som jeg nå føler i EU IV.

Bil uten panser

Europa Universalis IV er et spill som ulikt mange andre er fulle av ganske grove feil. Dette var iallfall uvanlig for spill en gang i tiden, men i 2018 er vel dette ganske dagligdags. Det jeg mener er at

INGEN UTLØPSDATO: Dette er iallfall 9 ganger bedre enn Windows 10.

det er ganske små feil som egentlig ikke burde være så vanskelig å fjerne, og derfor mener jeg de er grove.

Hver gang jeg skal avslutte, krasjer spillet, og da må jeg av og til skru av PCen helt.

Dette er ikke det verste problemet, siden jeg ofte spiller sykt lenge i strekk uansett, og har godt av en pause. Takk, Paradox. Hver gang du går ut og inn av menyer, har spillet også en tendens til å sende deg til skrivebordet, for så å sende deg tilbake inn i spillet igjen, og dette er feil som jeg ikke har sett siden gamle Windows 95-dager, men det er mulig jeg har et svar på hvorfor disse små feilene dukker opp.

EU IV er et massivt spill, og da mener jeg YUGE! Det er selvfølgelig ikke noe GTA V eller den slags, men jeg snakker om alle delene i spillet som skal jobbe sammen for å gi deg en god og unik opplevelse. Uten noen bakgrunn innenfor programmering eller annet, kan jeg bare tenke meg til hvor sykt mange regnestykker og alskens mulig greier som skal kalkuleres ut for å gi deg hver minste detalj om hver lille provins, i hvert lille land, i hvert kontinent. Alle landene har en AI som skal gjøre alt et land skal, gå til krig, sikre økonomien, slå ned på separatister, annektere land, og listen er uendelig lang. Og når jeg tenker på alle disse små tannhjulene som skal jobbe sammen for å gi meg denne helt unike opplevelsen hver gang jeg spiller, blir jeg helt satt ut. Jeg er sjokkert over at det i det hele tatt fungerer. Det er nesten som at EU er en bil uten panser, der du kan se rett inn i maskineriet og du blir minnt på hvor utrolig komplisert denne tingen du har tatt forgjeves er, og den får deg til å sette pris på spill i et helt annet lys.

Som sigaretter

KARTFETISH: Se på detaljene, de skjønne detaljene.

Så hva gjør man da når et spill blir som sigaretter? Slutter man fordi man vet det er dårlig for en, eller fortsetter man fordi man nyter rusen? Det hele har nok med viljestyrke å gjøre, og min er svært lav. Jeg håper et annet spill kan komme og løfte meg ut av dette hamsterhjulet, og få meg på rett kjør igjen. Men jeg er også nysgjerrig på hvilket spill er det dere der ute har blitt så hektet på at det ikke var et spørsmål om å slutte før klokka var sju på morgenen? Hvilket spill er det som får dere til å fråtse og hjernen løper løpsk? Er jeg alene om dette, eller er det vanlig? Jeg skal i alle fall sette meg ned å ta over verden. Sees om tjuefire timer!