La oss analysere Gears of War. Hva er det egentlig som er så fett med det grå og dystre fremtidsskytespillet der Marcus Fenix og vennene hans skyter og sager romvesener i fillebiter?

Mer action

Det er ikke det dystre fremtidssamfunnet rasert av krig. Heller ikke de stereotype hovedpersonenes udramatiske maskuline historier. Det er i hvert fall ikke den traurige visuelle estetikken – eller mangelen på en sådan.

Det som får oss til å spille Gears of War på nytt og på nytt og på nytt er actionopplevelsen. Hvor enn mye jeg misliker neandertaleren Marcus Fenix og de kjedelige Locust-fiendene må jeg innrømme at det er få andre skytespill der selve skyteopplevelsen er så tilfredsstillende som i Gears of War. Det dekningsbaserte skytespillsystemet har en tyngde og en balanse som konkurrentene ikke har klart å kopiere. Det å fylle en Locust med bly, løpe til ny dekning, kaste en granat mot hullet fiendene kommer fra, lade våpenet med perfekt timing og plaffe løs på nok en fiende fra ny dekning er rett og slett så nære perfeksjon et tredjepersons skytespill har kommet.

Når jeg spiller Gears of War bryr jeg meg ikke om historien og mellomsekvensene. Dialogen og dramaturgien. Jeg henter det frem fra tid til annen bare for å slå av hjernen og kose meg med dynamiske og varierte kamper mot fiender.

Derfor er det godt å se at polske People Can Fly har valgt å fokusere på dette i det kommende Gears of War: Judgment, i stedet for å forsøke å fortsette den pompøse historien til Cliff Bleszinski. Ok, du får et etterspill til Gears of War 3 her som forsåvidt fortsetter historien, men hovedfokuset er ganske annerledes enn i de andre Gears of War-spillene.

Hoveddelen av spillet finner sted før handlingen i Gears of War, nærmere bestemt rundt Emergence Day.  Hovedpersonen er ikke Marcus Fenix men Damon Baird, og handlingen kretser rundt en rettsak der laget til Baird må forklare seg ovenfor en dommer om handlinger de foretok seg da Locust invaderte.

Det er en fin måte å fortelle historien på, oppdragene utspiller seg som en del av forklaringen til de ulike lagmedlemmene, vi hopper fra lokasjon til lokasjon og åpner stadig nye kapitler som gjerne spilles på nytt.

Gjenspillingsverdi

Her kommer vi til en av de sentrale forskjellene på Gears of War: Judgment i forhold til hovedserien. People Can Fly har gjort spillet til et mer dynamisk skytespill enn et historiebasert actionspill. Hvert kapittel er nemlig fylt med små tilfeldigheter som kan variere spillopplevelsen.

For det første kan man alltid velge ekstra utfordringer. Foran hvert oppdrag får du valget om du vil fortelle en alternativ sannhet – som gir deg en ekstra utfordring å bryne deg på – eller spille standardversjonen. Den alternative versjonen kan tvinge deg til å bruke enkelte utvalgte våpen, gi deg en tidsfrist e.l. Belønningen er ekstra stjerner som igjen brukes til å låse opp Aftermath-delen – epilogen til Gears of War 3.

I tillegg til alternativene i oppdragene har utviklerne også sørget for mer variasjon og uforutsigbarhet innad i brettene. Fiender kan dukke opp fra ulike steder og i ulike grupperinger. Mange av nivåene har nøkkelområder som skal beskyttes. Her disponerer man gjerne turrets og andre forsvarsmekanismer som må vedlikeholdes mellom bølger av fiender. At fiendene kommer fra ulike steder hver gang og at ulike typer fiender dukker opp gjør at man kan spille disse områdene på nytt og på nytt med ulike variasjoner.

Jeg liker det. På vår prøvespilling i London spiller vi enspillerdelen der våre tre lagmedlemmer er datastyrte, og selv om de gjør mye rart til tider hjelper de meg når jeg går i bakken og skyter sin andel fiender. Jeg aner allerede nå hvor kult dette kommer til å bli med tre venner over Live.

Vi får også anledning til å prøve den nye flerspillerdelen Overrun. Her befinner man seg på et stort kart med tre strategiske punkter som skal beskyttes. Hvis det første punktet faller må man trekke seg tilbake til neste, når alle tre er tatt er det game over. Bølger av fiender kommer mot en, og målet er å overleve ti bølger. Den samme dynamikken og kravet om å tilpasse seg til styrkene som kommer og hvor de kommer fra er sentral her.

Nytt er at spillerne kan velge ulike klasser. Soldaten kan slenge ut ammunisjon, medic kan kaste en granat som helbreder, engineer kan plassere ut turrets og sniper kan klatre opp steder de andre ikke kommer seg til og markere fiender. Dette bringer enda en ny dynamikk til spillet, og krever i større grad enn før samkjøring og intern planlegging.

Jeg var i utganspunktet noe skeptisk til Gears of War: Judgment. En ekstra melking av en avsluttet trilogi, et sidespor for å tyne en anerkjent lisens litt lenger, men min prøveomgang i London har gitt meg mersmak. Gears of War: Judgment virker rett og slett som en mer rendyrket og dynamisk Gears of War-opplevelse enn tidligere.

Gears of War: Judgment er utviklet av People Can Fly og Epic Games og utgis av Microsoft. Spillet lanseres 22. mars 2013 på Xbox 360. Reise til London for å prøve spillet ble betalt av Microsoft.