Rise of the Ronin, en skikkelig identitetskrise
0

Rise of the Ronin, en skikkelig identitetskrise

mar 22 Stian Koxvig  

Playstation støttede Team Ninja tittelen Rise of the Ronin er ute og turen til 1850 tallets Japan byr på et for stort action RPG med mange valg, mye våpen og et veldig godt kampsystem .

Jeg er ofte veldig fan av Team Ninja spill og helten vi spiller som lever under japans «Bakumatsu» periode hvor samuraiene og Tokugawa shogunate holdt på å kollapse og Japan åpnet seg for resten av verden. Ifølge Team Ninja var dette spillet i produksjon før Nioh var gitt ut, og det kan kanskje forklare noen av kritikkpunktene jeg kommer til senere. 

Kampene i Rise of the Ronin er spillets største styrke

Vi skal ikke snakke om noe story spoilere her, men hovedkarakteren i spillet er på en personlig reise etter hevn, og blir fort tuklet inn i konflikten om han er for eller imot shogunatet. Team Ninja har aldri vært spesielt flinke til å fortelle en historie og Rise of the Ronin introduserer en haug av karakterer, som du skal bli glad i, og deretter drepe når de ikke liker valgene du tar. 

Valg spiller en viktig rolle i Rise of the Ronin, og alle spillene har forskjellig slutt basert på hvordan du spiller. Spillet har tre store regioner og der kommer mye av svakheten i det narrative frem. Da jeg kom til tredje region trodde jeg spillet var slutt og det føles veldig ubalansert.

Du møter på mange karakterer, de fleste ubetydelige.

Men da må vi begynne å se på det negative. Grafikken, spillet ser ikke spesielt bra ut. Det ser helt kritisk stygt ut for et Team Ninja spill, spesielt om man sammenligner det med Nioh eller Wo Long: Fallen Dynasty. Det føles som noe som kom ut tidlig på PS4 eraen.

2 naturlig spill å sammenligne dette med, er Ghost of Tsushima, og Sekiro Shadows Die Twice.  Det er klart og tydelig spillets to største inspirasjonskilder. . Men Ghost of Tsushima ser fantastisk ut, Rise of the Ronin ser ut som en tech demo fra PS4. 

Roma Sakamoto var en viktig person under Bakumatsu og en du vil møte ofte i Rise of the Ronin

Der hvor spillet virkelig skinner, er på gameplayet. Det er så mye artige kamper, og med bruk av Dualsense kontrolleren kan man skape flere forskjellige scenarioer som føles kjempeartig ut. Team Ninja kan godt balanserte gameplay. Vi er ikke helt oppe på FromSoftware nivå i vanskelighet, men Team Ninja spill tar en god andreplass. Spillet gir deg tre vanskelighetsnivå. Der hvor den letteste fortsatt er en god utfordring om du ikke er forberedt, Slossesystemet er helt fantastisk. Vi har KI, som ikke står for kunstig intelligens her. KI er staminaen din. Det står som en bar under livet ditt og du bør holde et øye med det. Når KI baren er helt tom får du muligheten til å gjøre et supersterkt angrep. Spillet er ganske spesielt for om du skytes på med ildpiler og prøver å slå de vekk så kan sverdene dine ta fyr. Slike ting har med å få KI nivået ned for å få gjort disse spesialangrepene. Det er viktig å lære seg og dodge eller så dør du raskt. 


Dualsensens haptics er hvor Rise of the Ronin også får en god sjanse til å briljere. Du kjenner pilene. Du kjenner metallet i sverdet når du countrer angrep. Du kjenner hesten. De har tatt og utnyttet Playstation 5s funksjoner for alt det er verdt. Som en kompis av meg en gang i tid sa. Team Ninja titler er for folk som liker en utfordring, men syns FromSoftware blir for vanskelig. 

Du kan ha to våpen på deg samtidig, men det er mange forskjellige våpen som man kan balansere imellom. Sverd, Katanaer, Spyd, Pil og Bue, rifle for å nevne noen. Og slik som i Fire Emblem har alle våpnene forskjellig styrker og svakheter så det er alltid lurt å følge med på hva slags våpen fiendene bruker ellers så dør du raskt. 

I ordentlig RPG stil får man masse XP som gjør at man kan låse opp forskjellig angrep. I typisk Fallout stil har du mulighet til å lyve, true, oppgradere intelligensen etc. På skilltrees har du mange forskjellig abilities som kan hjelpe deg i de utfordrende kampene.

Det er mer RPG elementer her enn vi har sett i et Team Ninja spill på lenge. Poenget er at de gjør så lite ut av det utenom det forrige punktet. Det er så mye random loot og mesteparten av tiden gjør det ingenting interessant, og du bare finner deg selv i å måtte stoppe å tømme sekken flere ganger. 

Rise of the Ronin føles som at Team Ninja prøver på veldig mye, og får til ca halvparten av det. Vi kommer ikke unna å måtte snakke om prisen. Dette føles ikke ut som et 2024 fullpris spill og jeg kan ikke anbefale at folk kjøper det før de kan få det på et salg. 

Jeg elsker tidsperioden Rise of the Ronin er satt til, og kampsystemet er genialt. Spillet har en identitetskrise, det sliter med å markere seg og alt det gjør bra gjør Wo Long: Fallen Dynasty bedre. Det føles som det prøver å være Tsushima, og det prøver å være Soulslike, og det klarer ingen av delene.  

About Stian Koxvig

Nyhetsredaktør med forkjærlighet for spill og film. Lidenskapelig opptatt av japansk spill og kultur