Året var 2003, og mitt forhold til Super Mario var utelukket basert på tight platforming, kaotisk sport og actionfylt bilkjøring. Det var liksom alltid en viss sikkerhet om hva et Mario-spill var og skulle være, men da jeg spilte det aller første Mario & Luigi på Gameboy Advance var den sikkerheten borte. En helt ny dør åpnet seg for meg og jeg opplevde Mario på en helt ny måte; som et turbasert rollespill.

Med det nå sjette spillet i Mario & Luigi-serien føler jeg meg umiddelbart litt mett, spesielt siden de tre siste har kommet med bare to års mellomrom. Ingen annen Mario-serie får så mange utgivelser, men likevel har jeg for det meste bare kost meg. Det er ingentvil om at Superstar Saga fremdeles er at av de beste spillene i serien, og med en remake til 3DS kan spillet levet enda lenger. 

Historien kaster Mario inn i et nytt kongerike, Beanbean Kingdom, der han må redde tilbake ikke prinsessa, men stemmen hennes. Bowser blir også med for å hjelpe til, men forsvinner like etter ankomst, og det blir derfor minst like viktig å finne Bowser i tillegg til Peach sin stemme. 

Du beveger deg som Mario helt fritt til å utforske det nye kongerike så langt du kan, og med hjelp av noen nye triks som lar deg hoppe ekstra høyt, gå under bakken eller snurre over store avstander blir det utrolig givende å utforske landet. Verdenen er designet som nettopp det; en fullstendig, organisk, troverdig verden. I tillegg føles den ekstrem kreativ siden den ikke er fullt opp av uendelig mengder sopper og Goombaer, men helt nye, andre merkelig skapninger som lever eksklusivt i Beanbean Kingdom.

Kampsystemet er også noe jeg aldri går lei, til tross for å ha spilt alle tidligere Mario & Luigi- og (gode)Paper Mario-spill. Det er turbasert, og du har all tid i verden til å tenke, men du må bli god på å time angrepene og forsvarene dine. Når Mario angriper en fiende kan du trykke på A-knappen for å gjøre ekstra skade om du treffer riktig. Alle fiender vil også angripe Mario på sine egne måter, og da kan du også hoppe unna de fleste angrepene, og derfor ikke ta skade på flere runder. 

Så mye mer er det egentlig ikke å si. Har du spilt et tidligere Mario-rollespill vet du nøyaktig hva du går, og hvis du ikke har gjort det er det sannelig på tide. Superstar Saga er et fantastisk inngangspunkt for nye fans, samtidig som det er en koslig tur ned nostalgistien for eldre travere. Jeg føler jeg har glemt noe eller noen… å jo, det stemmer…

Bowser’s Minions.

Dette er et minispill som du åpner etter omtrentlig 2-3 timer inn i hovedspillet. Bowser sine minions finner ikke igjen lederen sin, og de er blitt spredt over hele kongerike. Det er derfor opp til Kaptein Goomba å samle sammen gjengen og finne Bowser. 

Dette er et minispill som så langt jeg forstår spiller seg selv. Du velger bane, dine minions sloss mot andre fiender av seg selv, går opp i nivå og sloss videre. Du kommer til å åpne nye minions og du kan bytte ut hvem som helst på laget ditt med noen andre før hver bane. Det er litt taktikk inn i bildet, fordi alle minions er delt inn i tre forskjellige typer, og de er alle sterke og svake mot hverandre, men du kan når som helst spille av en tidligere bane for å samle mer xp, og hele minispillet vil aldri føles ut som noen utfordring på noen som helst måte.

Hvis du har en Goomba, Koopa eller Boo-amiibo så skal disse tre angivelig ha en form for funksjon i dette spillet, men jeg har ikke hatt mulighet til å teste det personlig. Noen av de andre Mario-amiibo kan også gi deg noen stempler i hovedspillet, men disse fant jeg heller ingen nevneverdig funksjon for. 

Alt i alt er Mario & Luigi: Superstar Saga + Bowser’s Minions et utrolig godt spill, til tross for at det som høres ut som halve spillet ikke var noe gøy. Heldigvis er det bare et lite tillegg du kan sjekke ut om du selv ønsker det, så det kommer aldri i veien for kvaliteten til hovedspillet. Den veldsignete verdenen, krativiteten, humoren, musikken og sjarmen er med på å skape en Mario-opplevelse vi sjelden får i disse dager. Jeg er spent på om jeg kan snakke like pent om Super Mario Odyssey om bare få dager.

Jeg føler deg det fremdeles er noen jeg har glemt…