Det kan diskuteres om Sam Fishers formkurve har steget eller synket de siste årene. Selv var jeg en av de som likte den hardtslående og desperate Sam som droppet duppedingsene sine og jaktet skurker i Conviction. Samtidig savner jeg den gamle Sam. Den snikende skyggen som skulle infiltrere, spane og observere mer enn han skulle drepe. Nettopp derfor burde egentlig Blacklist være drømmespillet for meg, mener Ubisoft.

Hevet over loven

Sams gamle arbeidsgiver Third Echelon er oppløst. I stedet har den amerikanske presidenten opprettet Fourth Echelon, en topp-topp-topp-topp hemmelig etteretningsorganisasjon som er hevet over alle lover. Det vil i praksis si at Sam har fått myndighet til å gjøre akkurat som han vil; torturere og drepe hvem han vil med eller uten grunn. Sam skal utrydde terrorister via en liste kalt Blacklist, som tar han med fra sted til sted for å finne terroristledere som truer USA.

Det er kanskje vanskelig å svelge den politiske bismaken av Guantanamo Bay og andre overgrep via amerikansk utenrikspolitikk det siste tiåret i spillets tematikk, personlig savner jeg de mer raffinerte spionthrillerne og intrigene fra Sams gamle spill. Blacklist virker som det har degenerert til et rent leiemorderspill. Kanskje skulle man bare byttet ut Fisher med Agent 47 fra Hitman-serien med det samme, og fått det hele overstått?

Til Ubisofts nystartede studio i Toronto sitt forsvar har de ønsket å revitalisere Sam Fisher, og kombinere det beste av den gamle helten med en moderne actionhelt. Derfor byr de på en langt smidigere Sam Fisher enn vi har møtt før. En Fisher som kan sikte på flere fiender som så skytes i sakte film. Eller som løper over hindre og klatrer opp vegger like smidig som Ezio fra Assassin’s Creed.

Til tross for den oppbrukte Midtøsten-settingen, er det vanskelig å ikke la seg imponere av dynamikken i Sams bevegelser idet jeg setter meg foran en skjerm på Ubisofts E3-stand for å få demonstrert spillet av to utviklere. Demoen er den samme som ble vist på Microsofts pressekonferanse, der Sam Fisher infiltrerer en terroristleir i fjellet. Etter å ha kastet forkledningen sin får vi se hvordan Sam kan bremse opp tiden og skyte fire-fem terrorister på autopilot ved å sikte på de. Killing in motion kaller utviklerne det. Det handler om å skape en flyt i spillet.

– Spillet er designet med tanke på flyt. Hvis du ser på Sam på skjermen ser du at han alltid har blikket rettet mot neste mål. Alltid observerer. Sam tenker alltid et ekstra steg fremover, og det ønsker vi at spilleren også skal gjøre, forteller Ubisoft-mannen på min venstre side.

Se en demonstrasjon av Splinter Cell: Blacklist her:

Flyt

Når alt klaffer ser det bra ut. Sam flyter fra dekning til dekning, løper over noen kasser og klatrer opp en vegg i et voldsomt tempo. Samtidig ser det ut som han følger en ferdig opptråkket sti. En velregissert rute. Vel oppe på neste platå av fjellskrenten må en nysgjerrig hund likvideres, før Sam sniker seg mellom hus og lokker en fiende på taket til kanten så han kan kaste ham i bakken. Akkurat den samme demonstrasjonen vi så under Microsofts pressekonferanse. Har spillet blitt helt lineært?

– Nei, slett ikke. Alle kartene har blitt utformet slik at man kan velge flere ulike ruter gjennom nivåene. I tillegg har man muligheten til å velge hva man skal ha med seg på de ulike oppdragene, får jeg forklart.

Utviklerne har lagt opp til at spillet skal støtte tre spillestiler: ghost-spilleren som gjerne vil snike seg rundt og ikke drepe noen, actionspilleren som gjerne vil skyte alt og alle og en mellomting mellom disse to – som vel er der jeg hører hjemme.

– Jeg vil påstå at Splinter Cell-serien aldri har vært så åpen som dette før. Spilleren har også full mulighet til å tilpasse Sam Fisher, man kan velge hva slags våpen og utstyr han skal ha med seg, og det finnes også ulike drakter å velge mellom, alt etter som hva slags spillestil man vil ha.

Vi blir med Sam videre til terroristenes hovedkvarter, som kan inntas på flere måter. Enten via frontdøra med våpen i hånd, eller fra taket inn vinduet. Spionkameraer hjelper oss å orientere oss, og snart står vi blant masse døde terrorister og forhører lederen, som hevder at han er undercover for MI6. Litt Googling fra Sams assistent forsikrer oss om at han er en avhopper, så da er det fritt frem med forhøret. Igjen.

Kompromiss?

Jeg ble lettere oppgitt da jeg først så Sam Fishers nye form på Microsofts pressekonferanse på E3, men er litt mer optimist nå som jeg har fått studert spillet på nært hold og snakket med utviklerne. Likevel synes jeg det er et par potensielle problemer utviklerne bør adressere. For det første er det den umotiverte grafiske volden. Den hadde en funksjon i Conviction, da Fisher var ute på personlig hevntokt og på flukt fra alle lover og regler, men når han nå jobber for amerikanske myndigheter igjen blir det temmelig smakløst. Fisher var aldri en drapsmaskin, han var en snik, en moderne ninja, og dermed kommer jeg inn på den andre utfordringen, nemlig åpenheten.

Mine beste Splinter Cell-øyeblikk har jeg hatt på de åpne nivåene. Der Sam skal komme seg til et rom i et bygg, og jeg kan bruke ulike innganger, ulike metoder og ulike gadgets for å nå mitt mål, mens jeg forsøker å utmanøvrere den kunstige intelligensen til de patruljerende soldatene. Et slikt nivå kunne gjerne ta et par timer å fullføre, hvorav over halvparten gikk med til å observere og planlegge.

Det er ingen tvil om at Blacklist ligger an til å bli en langt mer lineær og actionfylt opplevelse enn dette. Åpenheten utviklerne snakker om foregår i bølger. Man skal komme seg til enden av et lite område, og kan velge en håndfull ulike ruter gjennom området. Men ingenting tyder så langt på at vi vil få svære åpne områder som kan utforskes i eget tempo.

Dermed er faren til stede for at Blacklist kan ende opp som et tannløst kompromiss mellom et actionspill og et snikespill. Conviction fungerte fordi det var et rendyrket actionspill. En blanding kan fort ende opp som verken fugl eller fisk. Nok et lineært actionspill med litt ekstra staffasje som hele tiden dytter deg i riktig retning for at du skal spille det slik utviklerne ønsker.

Men jeg velger å være forsiktig optimist. Det er debut-spillet til Ubisofts nye Toronto-studio, en gjeng som ser ut til å være sultne på suksess, sultne på å fornye Sam Fisher og sultne på å sette spor etter seg i spillbransjen. Jeg avventer Sam Fishers comeback i snikedrakten med reservert optimisme.

Se flere bilder fra Splinter Cell: Blacklist på neste side!

Splinter Cell: Blacklist er utviklet av Ubisoft Toronto og utgis av Ubisoft. Spillet lanseres på Xbox 360, Playstation 3 og PC i 2013.