Far Cry 3 var for mange en stor overraskelse da det ble lansert for omtrent to år siden. De to første spillene fikk en noe lunken mottagelse og de fleste var nok ikke interessert lenger, men plutselig snudde flisa med stor hjelp av en av tidenes herligste spillskurker: Vaas. Vi ble fort kjent med Vaas igjennom en rekke videoer på internett der skuespilleren som portretterte skurken torturer en stakkars mann som er begravd i sanden med bare hodet igjen på overflaten. Vaas ble også berømt for sin monolog om definisjonen på galskap.

Galskap er også et av mange stikkord i oppfølgeren som tar oss vekk fra sand og jungel og opp i de beryktede Himalaya-fjellene der stakkars Ajay Ghale ikke ønsker noe annet enn å spre asken etter sin avdøde mor og forlate landet så fort som mulig. Selvfølgelig er ikke ting så lett når diktator Pagan Min kommer og personlig hilser på Ajay og inviterer han på middag. Det viser seg fort at Ajays mor og Pagan Min hadde en fortid sammen, samtidig som at faren til Ajay var med på å grunnlegge motstandsbevegelsen The Golden Path. Et skikkelig familiedrama med en ekstrem diktator i midten som kan minne deg litt om en parodi på Kim Jung Un og/eller Kristian Valen litt ettersom hvordan du velger å se han på. Aldri før har det vært så gøy å leke Dr. Phil for å finne ut av en skikkelig konflikt.

Om du har spilt Far Cry 3 eller Assassin’s Creed vil du fort kjenne deg igjen i Far Cry 4. Kartet er stort og åpent og du kan gå hvor du vil så å si med en eneste gang. Det eneste du må gjøre er å klatre opp i store tårn for å kunne se mer og mer av kartet, samt gå innom og ta over alle basene til Min. Veldig ofte må du gjøre litt sånne ting før du kan gjøre progresjon i historieoppdragene, men om du spiller som meg kommer du til å bare glemme helt å gjøre nevnte oppdrag. Jeg går meg alltid litt vill i Kyrat bare for å fjerne slemmingene, stjele lastebilene deres og jakte på farlige dyr.

Jakting er en viktig del av Far Cry 4. For å kunne oppgradere til større bag så du kan bære flere gjenstander, våpen og ammo trenger du skinn i fra mange forskjellige dyr. Dette går knirkefritt i starten når du ikke trenger stort mer enn en variant av hjort og hund, men så fort du trenger bjørn, tiger- og nesehornskinn blir det fort litt mer krevende. Det som gjør jaktingen ekstra spennende er at du får større belønning om du klarer å felle et dyr med hjelp av bare kniv eller pil og bue. Du kan skyte dyrene, men du vil ikke få like mye skinn eller karmapoeng av dem da. Du kan heller ikke sprenge dem med granater og lignende fordi da ødelegger du skinnet helt. Men om det skulle komme en honninggrevling er det bare å finne alle granater og molotovs du har! De er små, sleipe og tåler mer enn tigerne og de vil bli din sikre død om du ikke er forberedt! Makan til rovdyr har jeg aldri opplevd før…

Det skjer alltid masse rart i Kyrat, og det er ikke alltid du som legger opp til det selv. I noen oppdrag kan du selv velge å gå høyere opp i fjellene på skattejakt, men andre ganger kan det fort hende du blir dopa ned og kastet inn en bjørnehule eller helt naken inn i en gladiatorarena. Shit happens. Ekstra spesielt blir det når du havner i en slags drømmesekvens hvor du tar en helt annen rolle og du får lov til å utforske Shangri-La. Om du ikke vet helt hva Shangri-La er så er det et fiktivt paradis på jorda som ifølge historien skal ligge gjemt i Tibet. Hvis du har spilt Uncharted 2 vil du også kjenne igjen disse stedene og uttrykkene.

Det eneste negative jeg faktisk har å si til spillet etter de 15+ timene mine er det at det tar litt tid å bli kjent med Ajay som vi selv spiller som, og at jeg ikke føler jeg har sett så mye til Pagan Min at det gjør noe. Hvis du klarer å fokusere på å gjøre historieoppdragene føles det sikkert ikke så ille, men siden jeg bruker tid på å kose meg igjennom landskapet og historien om Ajay og hans foreldre er såpass kompleks tar det tid å bli kjent med han. I Far Cry 3 var du en partygutt som dro på ferie med vennegjengen der dere ble kidnappa, og det var liksom ikke noe mer vi trengte å vite da. Og selv om Pagan Min er en fantastisk og uforutsigbar skurk så må det sies at han er ikke Vaas, men kanskje han blir bedre ettersom jeg får møte han mer i spillet.

Men det er nettopp variasjonen som gjør Far Cry 4 til en så vanvittig sandkasse å leke i. Hvis jeg ikke føler helt for å ødelegge en konvoi så kan jeg ta en base, ødelegge plantasjer, fly rundt i fjellene, kjøre billøp, gå på jakt, sloss i arenaen, bygge på huset til Ajay, dra på skattejakt, redde gisler osv. Og selv om det høres ekstremt mye ut så blir det aldri kjedelig. Hvis du mot formodning skulle kjede deg så kan du innvitere en venn og gjøre forskjellige aktiviteter sammen. Co-op delen av spillet har til og med en egen historie bygd rundt det. Det blir heller aldri så mye å gjøre at det virker håpløst å klare spillet 100%, og det er i hvert fall det jeg akter å gjøre! Så fort jeg klarer å stikke av ifra honninggrevlingen…

Nevnte jeg at du kan ri på elefanter?