Unlife – Uengasjert og knotete
0

Unlife – Uengasjert og knotete

Jeg så traileren til Unlife og ble veldig nysgjerrig, men nysgjerrigheten min gikk raskt over til frustrasjon og kjedsomhet jo mer jeg spilte.

Unlife er en sideskrollende action-platformer  hvor du er tilsynelatende den siste overlevende på platformen du starter på etter et virus har brutt ut og verden har gått rett vest etter en atomkrig. Og jammen er du også infisert av viruset men det viser seg at du er immun og du tror kanskje at du kan være en løsning med tanke på en kur bare du kommer deg vekk i live fra plattformen du starter på.

Greit nok at denne historien har blitt fortalt mange ganger før og den fungerer for så vidt enda, men den er bare der som et tynt bakteppe for å drive spilleren videre.

Selve gameplayet er veldig forlokkende med en kul 2D retro stil, stemningsfullt soundtrack og mørke, skumle områder hvor du må lete etter mat, batterier til lommelykten din samt ammo til våpnene dine.

Det er også gameplayet som er ødeleggende for opplevelsen her.

Jeg har spilt platformer spill i 2D og 3D av og på i nesten 30 år og har grei kjennskap til når noe funker eller er helt på bærtur liker jeg selv å tro, og i Unlife kjennes det litt ut som at utvikleren har tatt seg et raskt kurs på YouTube i Game Maker- programvarer og klistra sammen et spill fort for å tjene noen raske penger.

Karakteren du styrer som styres med venstre stikke (Ikke D-pad som hadde føltes mer naturlig) og du beveger sikte med høyre stikke. Du kan dog bare styre det i noen få retninger, vil du skyte en fiende høyere enn over hodet ditt kan du bare glemme det da sikte ikke går så høyt.

Hoppingen mellom platformer føles veldig upresis og når du beveger deg går du raskere i den retningen du holder siktet. Skal du løpe fra fiender må du da være rask til å snu siktet i tillegg til karakteren for å unngå en miserabel treig moonwalk som hadde fått Michael Jackson til å vri seg rundt i graven.

Kombinerer du da disse to vesentlige elementene i et platformspill med raske fiender som tåler mye i jakten din på overlevende så blir det lett hodebry og banneord som kommer når den fantastiske engelske oversettelsen sier “You Dead” og du må begynne helt på nytt på brettet du befinner deg på.
Spillet består av 8 brett og når du vet hva du skal gjøre (og klarer å komme deg gjennom med de forferdelige kontrollene) tar det ikke lange tiden å fullføre og spillet gir ikke grunnlag for ny gjennomspilling annet enn at du mot formodning liker det godt.

Det som er av tekst virker å være ganske raskt oversatt med Google eller lignende og det får meg til å tenke på hvor uinspirert tittelen evt kunne ha vært hvis Unlife er et forsøk på en kreativ måte å kalle spille Death på.


Atmosfæren er godt tilstede og utvikler Diedemor Studio som virker å bestå av én person har klart å skape noe her som har potensiale, men som faller ganske fort flatt når det kommer til helhetsinntrykket.

Et raskt søk på nett viste også at utvikleren har sluppet 10 spill som virker å være “i lik gate” som Unlife.
Jeg kan desverre ikke anbefale dette spillet.

About Nichlas Krabsethsve

Lagersjef på Power på dagtid og altoppslukende gamer på kveldstid.