Viser ikke muskler
0

Viser ikke muskler

okt 06 Anders Lønning  

Jeg syntes alltid at Pokkén Tournament så interessant ut. Fra de første videoene av arkadeversjonen, gledet jeg meg til at det skulle komme på Wii U. Konseptet høres jo kjempebra ut på papiret: 1v1-slåssespill med Pokémoner. Dessverre har utførelsen veldig mange feilr, og det endelige spillet gjør absolutt alle tabbene det kan gjøre. Her snakker vi om et dårlig utvalg karakterer, et gameplay som tar femten minutter å mestre og et spill som virkelig ikke hadde trengt Switch-portering.

Vi må nesten begynne med en liten sammenligning her. Wii U-versjonen som kom ut i fjor hadde seksten spillbare karakterer, blant annet Gengar, Mewtwo, Blaziken, Charizard, to versjoner av Pikachu, Chandelure og Machamp. I tillegg kom det med en grenseløst kjedelig historiemodus, hvor du skulle avsløre mysteriet bak Mewtwo, og det var egentlig det. Som mange andre Wii U-spill, hadde Pokkén potensiale det ikke følgte opp. Derfor var det sannsynligvis ikke veldig mange som forventet å høre at det skulle komme en deluxeversjon av Pokkén til Switch, heller, men nå er den altså her i form av Pokkén Tournament DX.

Arkadeversjonen fikk etter hvert fire nye karakterer som aldri kom til Wii U-versjonen grunnet lave salgstall. De fire DLC karakterne var Scizor, Darkrai, Empoleon og Croagunk. Både Darkrai og Croagunk kan man stille spørsmål om passet inn, mens både Scizor og Empoleon ble veldig godt motatt av japanske arkadefans. Pokkén Tournament DX bringer nå disse fire til vestlige Switch-eiere, og legger til en utrolig populær nykommer fra Pokémon Sun og Moon: Decidueye. Denne nye karakteren har for meg vist seg å være høydepunktet med hele denne «Deluxe»-versjonen.

Hver av de spillbare Pokémonene er klassifisert som enten Normal, Speed, Attack eller Technical. Vi skal prøve å gjøre det veldig enkelt: Pokémon med hovedfokus på Attack er for nybegynnere, Normal kan spilles for alle og Technical og Speed er de vanskeligste karakterene. Her snakker vi karakterer som du trenger å kanskje ta deg en tur eller to innom Techne City, spillets treningsarena, for å prøve ut.

Under kampene kan man kalle på en Assist Pokémon til å komme å hjelpe deg, og her er utvalget også veldig variert. Alt fra legendariske Yveltal og Cresselia til patetiske, gamle Magikarp. De fleste av disse er totalt ubrukelige. Det er en morsom gimmick som egentlig ikke gir kampene noen spesiell utfordring. Den boosten du får av Assist Pokémon gir ikke kampen et annet utfall.

Den aller største svakheten til Pokkén er vanskelighetsgraden, ja, noen av de tekniske karakterne kan være vanskelig å lære seg i begynnelsen, men hver enkel karakter tar cirka ti minutter før man er mer eller mindre profesjonell med. Med knappe tyve karakterer og lite variasjon sliter Pokkén raskt med å klare å motivere alt for lenge.

Det er mulighet for online-kamper her, men for å være helt ærlig har Nintendo og nettspill aldri vært to ord som har gått veldig godt overens. Som onlineplattform har Switch fortsatt sine svakheter, som forhåpentligvis forbedrer seg når Nintendos eget onlinesystem går live i 2018.

Med Switch og konsollens geniale Joycon-kontrollere er det ganske mange forskjellige kontrollmuligheter. To spillere kan spille uten å ha den i docken med hver sin joycon, men skjermen er alt for liten til toplayer på denne måten, synes jeg. Switch’ mange muligheter gjør altså at det er mange forskjellige måter man kan spille Pokken på, men det gjør ikke så mye for betydningen av gameplayet.

Pokkén er et utrolig vakkert spill visuelt, og en glede å se på. Spillet er så fargerikt som Nintendo er kjent for, og vi kan se hårene på pelsen til Blaziken og Decidueye, så det er ingen tvil om at Pokkén ser bedre ut enn noen Pokémon-spill tidligere.

Nå må vi vel begynne å snakke om de fem nye karakterene her. Decidueye er en utrolig morsom karakter å spille med, han har noen herlige angrep hentet fra Pokémon Sun og Moon, og er en veldig godt balansert fighter. Superangrepet han kan bruke er en av de kuleste i spillet og han har fort blitt min favoritt, sammen med Blaziken. Darkrai er en noe vanskelig karakter. Her skal jeg med hånden på hjertet innrømme at jeg begynte å tape ved flere anledninger, og måtte legge meg i hardtrening i minst ti minutter før jeg kunne bruke den.

Croagunk ser fortsatt utrolig irriterende ut, og etter et par kamper med en kamerat hvor jeg spilte Croagunk er jeg ikke helt overbevist på at han passer inn i Pokkén i det hele tatt. Scizor er en enkel startkarakter slik som Pikachu og Machamp. Han er rask å mestre og krever ingen spesielle komboer for å markere seg heller. Samtidig er han en av de kuleste Pokémonene skapt av Game Freak. Sist men ikke minst har vi Empoleon, vannstarteren fra Diamond og Pearl. Empoleon er fortsatt boss, og åpningsanimasjonen hvor han kommer ridende inn i kampen med angrepet Surf er fortsatt noe av det beste jeg har sett.

Så. På tide å ta for seg elefanten i rommet. Hvor er Hitmonlee, Hitmonchan. Sawk, Throh, Golem, Goodra og Guzzlord? Det er så mange Pokémoner de kunne ha puttet inn som fortsatt hadde vært bedre valg enn Croagunk. Karakterlista i Pokkén Tournament er blant det som er med å gjør den kjedelig. Det er noen helt fantastiske valg her i Decidueye, Lucario, Blaziken, Gengar og Mewtwo, men med skarve 21 karakterer føles det skikkelig tomt. I et såpass massivt univers som Pokémon-franchisen burde dette ha vært så mye mer. Det er alltid lov å håpe at det selger såpass godt at de kan legge til flere som DLC

Skal vi prøve å svare på den evige debatten om hvilken Pokémon som er best? Det er en av de mest lojale fanbasene Nintendo har hatt, og jeg forstår veldig godt hvorfor ønsket å lage denne Switch-porteringen for å gi Pokémon-fans muligheten til et slåssespill ulikt noe de har sett tidligere. På det visuelle er Pokkén Tournament noe som burde spilles bare for å se noen av lommemonstrene man har elsket og vokst opp med i slående vakker HD.

Som godt erfaren Pokémon-veteran som har tyve år med serien og erfaring fra originalversjonen av Pokkén, klarer jeg ikke helt å se hva vitsen med DX-versjonen har vært. Decidueye alene klarer ikke å redde Pokkén fra sin aller største svakhet. Det er fortsatt samme gamle, middelmådige Pokkén Tournament.

About Anders Lønning

Tobarnsfar fra Haugesund med dagjobb som elektriker/automatiker i oljebransjen. Har skrevet om spill i et tiår nå, og er over gjennomsnittet glad i filmen Dredd fra 2012.