Samme måned som David Attenborough fyller 100 år, satser Nintendo alt på å gjøre Yoshi til den neste store naturfagslæreren.
Det er ikke mer enn noen uker siden den britiske naturhistorikeren og fortellerstemmen til en hel generasjon av naturdokumentarer David Attenborough fylte 100 år, noe som ble markert med brask og bram i Storbritannia. Når Nintendo nå lanserer sitt nyeste Yoshi-spill, Yoshi and the Mysterious Book, skulle man nesten tro at Nintendo og utviklerne i Good-Feel hadde planlagt lanseringen i tråd med dette jubileet.
Som vanlig er Bowser Jr. på ferde med noe sedvanlig ugagn, og denne gangen har han funnet en stor og mystisk bok med bart og monokkel som han tar med seg for å finne en spesiell fugl. I luftrommet over Yoshi-øya ender Bowser Jr. opp med å havne inni selve boka, slik at den faller ned på øya. Her introduserer boka seg for Yoshi og vennene hans som Mister Encyclopedia, eller bare Mr. E. For å hjelpe Mr. E med å stoppe Bowser Jr. må Yoshi reise inn i boka for å utforske ulike områder og bli kjent med de mange mystiske skapningene som er beskrevet på de gamle sidene.
Veldig dyp historie er det ikke, men det fungerer greit som premiss for et todimensjonalt Yoshi-spill med et spesielt henblikk på et yngre publikum. Typisk nok er spillet imidlertid uten både norsk tekst eller noe form for stemmeskuespill, noe som gjør at spillet blir litt utilgjengelig for det yngste publikummet uten litt drahjelp hjemmefra. Jeg vet at barn her til lands blir forbausende fort gode i engelsk nå til dags, men det er likevel en kjernegruppe av spillere som fort kan miste motet her fordi de ikke skjønner instruksene på skjermen, selv om konseptet er forholdsvis lett å skjønne.
Ved første øyekast kan Yoshi and the Mysterious Book se ut som et helt vanlig todimensjonalt plattformspill, og dermed som en nokså vanlig oppfølger til Good-Feels tidligere muntre titler som Yoshi’s Woolly World og Yoshi’s Crafted World. Heldigvis har de forstått at konkurransen innenfor denne kategorien er knallhard, og dermed har spillet et litt annet fokus enn normalt.
I stedet for å navigere stadig mer utfordrende brett, handler Yoshi and the Mysterious Book om å utforske og bli kjent med de ulike skapningene som holder til i ulike områder. Hver bane byr på et nytt vesen du skal bli kjent med, og dette gjøres på ekte naturfaglig vis via observasjon, testing og eksperimentering. Kan skapningen spises? Kan de ri på ryggen til Yoshi? Hva skjer hvis du kaster et egg på dem? Hvordan reagerer de på andre skapninger? Hvordan reagerer de på ild, vann og andre naturelementer? Ved å oppdage stadig flere egenskaper til de ulike vesenene samler du stjerner som gir deg progresjonen du trenger for å komme til neste område, men du vil alltid ha muligheten til å komme tilbake for å studere mer.
Det imponerende her er hvor sømløst denne prosessen flyter. Det er litt uvant i starten, men det tar ikke lang tid før du kaster deg ut i observasjonens praksis som den neste Jane Goodall eller David Attenborough. Det er også imponerende hvor mange ulike hemmeligheter og detaljer utviklerne har klart å klemme inn i hvert brett, og når du tror du har funnet alt som er å finne er det fortsatt mye å oppdage.
Det store spørsmålet er hvorvidt Yoshi er den rette rollefiguren å bruke til dette formålet. Her vil nok meningene være delte. De som har håpet på et nytt spill i samme ånd som Yoshi’s Island til Super Nintendo eller Woolly/Crafted World vil muligens bli skuffet, men det er samtidig ikke sikkert at det vil skje hvis du går inn med et åpent sinn. Jeg er selv blant dem som var veldig glad i Woolly/Crafted World, spesielt førstnevnte, og selv om The Mysterious Book føltes litt uvant i starten var det en driv over spillet som var vanskelig å ikke bli grepet av når systemene først kom inn under huden. Det er riktignok en formel som er best i mindre doser om gangen, men det er en artig formel likevel.
Hvis jeg skal bruke ett ord om Yoshi and the Mysterious Book, må det være «muntert.» Spillet leverer så mye godfølelse at det er ingen tvil om at Good-Feel lever opp til studionavnet sitt. Alt har en koselig og hyggelig stemning over seg, noe som særlig kommer til uttrykk gjennom grafikken og lyden. Mens Woolly World bygget en hel verden bestående av ull og Crafted World hadde mer fokus på papp og papir, er The Mysterious Book utformet som en bok med håndtegnede illustrasjoner. Selv om ikke alt har en like tydelig tegnet stil som det vi kjenner fra det aller første Yoshi’s Island-spillet, er det likevel artig å se hvordan ting «tegnes» inn på skjermen etter hvert som du utforsker områdene. Det er søtt, koselig og pent å se på hele veien, selv om oppløsningen og utjevningen av kanter kunne vært hakket skarpere. Musikalsk sett er også spillet i det muntre slaget, hvor de pipete blokkfløytene fra forgjengerne er byttet ut med mye mer avslappende og behagelige instrumenter. Lydeffektene er også godt gjennomførte, enten det er i form av lyder fra skapningene du oppdager eller gjenklangen Yoshi lager når han er inni en halvåpen grotte.
Yoshi and the Mysterious Book forsøker å gjøre noe litt nytt og annerledes med formelen. Selv om dette kanskje ikke gir gamle fans helt det de hadde forventet, er det samtidig en artig vri med mye sjarm og koselig stemning. Grensesprengende er det nok ikke, og mangelen på både stemmeskuespill og flere språk gjør at spillet kan bli utilgjengelig for det yngste publikummet som hadde hatt stor glede av det, men søtt og morsomt er det likevel. Om dette spillet danner kimen til den neste store verdenskjente naturhistorikeren skal i hvert fall ikke jeg bli forundret.
