Enda et år med Spillexpo gjennomført. Mengden besøkende virket til å ha en oppblussing dette året, sammenlignet med fjoråret og året før. Parkeringsplassene var fulle, gågatene mellom bodene var som sild i tønne og engasjementet for konvensjoner som samler oss snålinger fremstod gjenfødt.

Dag 1

Fredagen startet med et ivrig humør og engasjement. Etter å ha kommet oss inn var første stoppet Red Bull-standen for å fylle opp med nok med energi for videre utforsking. Årets expo fordelte seg på to haller, med den ene merkbart mindre enn den andre. Om jeg husker riktig ble både 2023 og fjorårets holdt i én hall, så mulig dette er for å kunne spre seg mer og dermed tåle mer trafikk.

Folkemengden som ankom ved åpning var en god del, men med stort pusterom i hver gangvei. Majoriteten av besøkende var streamere og influensere, så mye av besøket gikk på å elegant dodge kameraer for å ikke havne i søkelyset til en vilt opprømt livestreamer.

Vanligvis har jeg ikke gjort en rutine ut av å holde tett øye med programmet. Intervjuer/samtaler og slikt er sjeldent min greie. Men i år tenkte jeg at det kunne være fornuftig, og havnet perfekt plassert i noen klappstoler foran hovedscenen idet Nora Gjestvang, stemmen til Deadlock (min main) fra Valorant, skulle svare på noen spørsmål.

To streamere fra Metizport stilte Gjestvang spørsmål om tidligere karriere og hvordan hun hadde havnet i samarbeid med Riot. Gjestvang responderte utfyllende og fint, men uttrykte litt skam over at hun ikke spilte Valorant selv. Uansett hvor hyggelig samtalen var, fikk jeg i bunn og grunn bekreftet at slikt fortsatt ikke er helt for meg.

Det er litt begrensa hvor mange ruter man kan gå gjennom de ulike hallene. Så etter å ha gått noen runder, scannet folkemengden og fått oversikt over hva vi ville dokumentere på lørdagen, hev vi oss i bilen hjemover.

Dag 2

På lørdagen ankom vi expo-hallen litt senere enn ønsket, så det var bare å komme seg raskt i gang. Allerede ved ankomst merket jeg at mengden folk var skyhøyt i forhold til dagen før. Og med så mange mennesker blir det varmt, svettelukten øker drastisk og gangveiene føles klaustrofobiske. Jeg er typen som blir lett overvelda og slike inntrykk setter sansene i høygir. Men på ren trass vil jeg få det jeg kan ut av opplevelsen.

Etter noen runder i de ulike hallene, ville vi få med oss Trylle-Hans sitt show på Fisherman’s Friend-scenen. Og for en bra beslutning det var. Jeg må innrømme at jeg fryktet det kanskje bli litt vel eksklusiv barnehumor, men Hans evnet å elegant balansere linja mellom hva som underholdt både store og små. Opptredenen hans var uten tvil et av høydepunktene fra expo-en.

Av bodene i hallen, stod definitivt Nintendo ut som den mest prominente. Med flere skjermer, gode saccosekker og et utvalg av spill, kunne man gjøre seg godt komfortabel i deres område. Mario Kart World ble konkurrert om i hyppig temperament, på tvers av skjermene. Til tross for hva man kan mene om Nintendo som et selskap, er det utrolig fint å vitne til produksjonen av spill som kontinuerlig appellerer til ulike aldre og kjønn.

Retro-bodene er også en kjær gjenganger. Både om man ønsker å bli kjent med historiske maskiner, som tok gaming fra «the bare bones» til det avanserte mediumet vi ser i dag. Men også om man ønsker å plukke med seg noen gamle klassikere på ulike konsoller som ikke er like tilgjengelige i dag. Jeg dykker alltid med hode først ned i Wii-spillene, i håp om å finne noen glemte skatter. MySims: Agents, Super Paper Mario eller Legend of Zelda: Twilight Princess, for eksempel?

I tre-tiden arrangeres det en cosplay-parade. Gjennom hele lokalet går det plutselig en lang rekke karakterer fra spill, tegneserier og annen pop-kultur. Det er utrolig gøy å se hvor dedikerte og talentfulle cosplayere kan være med produksjonen av kostymet sitt. De detaljrike antrekkene og realistiske rekvisittene skaper en så seriøs innlevelse i karakterene de skildrer. Høydepunktene av cosplayene jeg fikk se denne helgen var uten tvil Lord Vox fra Hazbin Hotel, ulike Psychos fra Borderlands, en stor gruppe Engineers fra Team Fortress 2 og Alice fra Alice: Madness Returns.

Tanker i etterkant

Spillexpo har synlig blitt en fellessamling for mange nerder på kryss og tvers, som ikke har andre steder å møtes. Etter mindre konvensjoner gikk konkurs av ulike grunner, virker det som alle har flokket til Spillexpo som et slags «safe haven». Og misforstå meg rett når jeg sier at jeg er utrolig glad for at disse føler de får et sted å samles, men er resultatet at Spillexpo dermed utvannes?

Jeg har opplevd en stødig nedgang i aktiviteter, konkurranser, eller generelt «ting å gjøre». Det kan hende at barndommen min er preget av romantisert nostalgi, men jeg opplever at selv de siste årene har Spillexpo blitt mer og mer anime/cosplay/furry-expo. Og istedenfor mange kule nye lanseringer, er det bare gigantene, noen få indie-produksjoner og andre organisasjoner/selskaper som ønsker å kapitalisere på mengdene folk som besøker expo-en. De få tingene man kan gjøre på tvers av noen gaming-stasjoner, koster jo ekstra. Ikke nok med det du betalte for billetten, du må betale for å hygge deg også.

Det er veldig ergerlig å se en hyllest til gaming falle så hardt. Og det kommer fra en person som syns de fleste konvensjoner er sjarmerende. Til tross for at alle trosser intimgrensa, ingen bruker deo, maten er overprisa og har ligget lenge nok til å bli kald og vassen, er mangfoldet og den åpenbare felles interessen nok til å holde meg sulten på mer. Å samles fordi vi alle har like stor kjærlighet for gaming er det som driver slikt videre. Men nå føles det som vi bare har samlet alle nerdete/geeky interesser under samme tak, og resultatet blir en kjele med mye ræl.

Likevel er jeg glad for å se at stemningen rundt slike arrangementer økes. Det er fint å vite at arrangørene kanskje også får et inntrykk av at publikum ønsker seg disse hendelsene, og vi ønsker andre lignende happenings velkommen med åpne armer. Det er mulig at tiden tillater åpninger av mer nisje konvensjoner, slik at ikke alt av nerde- og geek-kultur trengs å dras under samme kam. Jeg holder spill-verdenen så nært til eget hjerte og jeg hadde elsket å se noen iverksette flere gøyale arrangementer.