På finmotorisk vis byr Forza Horizon 6 på mye som er kjent og kjært, men med en rekke småjusteringer som gjør kjøreopplevelsen bedre.
Jeg har aldri kunnet stort om bil, og dette gjenspeiles også når det kommer til spill. Bilspill har stort sett vært en oversett sjanger hos meg, med unntak av futuristiske racing-spill, kart-racere og noen få år med rally- og Formel-1-spill på Nintendo 64. Likevel klarte Forza Horizon 5 å vekke et lenge fortrengt engasjement hos meg i 2021. Den vakre presentasjonen, det store utvalget av biler og de varierte aktivitetene vekket på en kjøreglede jeg ikke visste at jeg hadde lenger. Håpet har vært at Forza Horizon 6 ville gjøre det samme, spesielt med tanke på at settingen denne gangen er flyttet til Japan (et land som ligger mitt hjerte nærmere enn Mexico).
Etter en fartsfylt og spektakulær åpningssekvens (dog ikke like ellevill som i Forza Horizon 5) står du fritt til å kjøre rundt i øst-Japan og kvalifisere deg til de ulike leddene i Horizon-festivalen. Dette innebærer å skaffe nye biler, dra på sightseeing, skaffe deg et hus og kjøre om kapp i ulike settinger. Handlingen er ikke mer omfattende enn som så, selv om spillet prøver å få deg engasjert i de ulike rollefigurene som følger deg på veien, men det gjør nok til å danne et rammeverk for moroa. Her har utviklerne i Playground Games heldigvis tonet litt ned den elleville «woohoo»-faktoren fra forgjengeren, hvor den konstante flommen av positive tilbakemeldinger ble litt i overkant. Den nye moderasjonen passer det japanske sinnelaget og stemningen mye bedre.
Noe av appellen ved Forza Horizon-serien er hvordan den blander de beste elementene fra de to ytterpunktene i sjangeren: Simulator-bilspill og arkade-bilspill. Serien handler om den destillerte gleden rundt bilkjøring og bilkultur, om å finne kjernen av entusiasmen rundt bil. Dette gjenspeiles i hvordan hver enkelt setting i serien har blitt realisert. I Forza Horizon 6 får du det beste fra Japan i konsentrert form, fra storby og bambusskoger til de japanske alpene og jordbruksområder. Her venter neonlys, svingete fjellandskap og store motorveier på deg. Det betyr imidlertid ikke at du kan forvente en fullstendig realistisk gjengivelse av Japan – Microsoft Flight Simulator for cars, this is not. På samme måte som at landeveiene i Forza Horizon 4 var vesentlig bredere enn de faktiske engelske landeveiene (noe Playground visste utmerket, siden de holder til der), vil du her bli servert et destillert mikrokosmos av det beste Japan har å by på, ikke en fullverdig simulator.
Og det Japan vi får servert fungerer helt strålende som lokasjon for Forza-serien. Bilkulturen står sterkt i landet, noe som kommer til uttrykk i alt fra bilutvalget til aktivitetene. De ulike landskapene er vakkert gjenskapt, og det å bare kjøre fritt rundt i spillet gir umiddelbart en følelse av å reise land og strand rundt i landet. Selvfølgelig skulle jeg ønske at Tokyo var enda større (byen er forbausende liten) og at vi kunne reist enda lenger vest og nord i landet, men det vi får er så godt gjennomtenkt og gir en så herlig Japan-følelse at det er vanskelig å klage.
Japan-stemningen blir heller ikke mindre av låtutvalget på radiokanalene. Klassiske kanaler som Pulse, Hospital og XS vender tilbake med et større fokus på japansk musikk, men vi har også en egen kanal dedikert til J-pop og city pop i form av Gatcha City Radio. Hvor godt dette faller i smak er utelukkende et spørsmål om du liker J-pop bedre enn latino-rytmer, men for meg er det uten tvil episk å ha klampen i bånn mens Babymetal, Band-Maid eller Ado dundrer ut av høyttalerne. Egne kanaler med fokus på klassisk city pop og japansk jazz hadde vært en fin bonus (jazz-scenen i Japan er ganske stor), men samlet sett er lydbildet meget solid. Dette kommer selvfølgelig i tillegg til lyden fra bilene, men å si at spillet leverer på dette området kommer kanskje ikke som en overraskelse.
Den visuelle kvaliteten er som forventet fra Playground, noe som betyr tipp topp presentasjon og stabil ytelse. Forskjellene fra Forza Horizon 5 kan ved første øyekast virke nokså små, men fyrer du opp igjen Mexico-eventyret merker du fort at det har skjedd mer på den grafiske fronten de siste fem årene enn du tror. Menysystemet er overhalt og føles mye bedre og mer strømlinjeformet. På Xbox Series X står det grafiske valget mellom en kvalitetsmodus med 4K-oppløsning, bedre lyseffekter og høyere detaljnivå låst til 30 bilder per sekund på den ene siden, og en ytelsesmodus med 60 bilder per sekund på den andre siden, men hvor de andre faktorene er justert ned og oppløsningen er vesklende. Uansett hvilken modus du går for er det gledelig å melde at bildehastigheten er solid, og spørsmålet om hva du velger vil dermed handle mye om preferanser. For min egen del er 60 bilder i sekundet alltid å foretrekke, men de visuelle kompromissene du må gå med på her er forholdsvis merkbare. Biler og bygninger ser fortsatt bra ut, men lyssettingen og detaljene i trær og annen vegetasjon føles unektelig flatere. Spillet er rett og slett for pent til å skorte på disse kravene for min del, og når fartsfølelsen er god selv i 30 bilder per sekund føles kvalitetsmodusen som et solid alternativ.
Samtidig har også kvalitetsmodusen på konsoll noen mindre problemer. Enkelte refleksjoner har en tendens til å ha en lav oppløsning, lavere bildehastighet eller begge deler. Dette kan for eksempel merkes i enkelte sekvenser hvor du står ved siden av varebilen din mens du venter på neste leveranseoppdrag, eller hvis du velger ett av førerperspektivene og ser på refleksjonene på frontpanseret. Ingenting av dette er heldigvis ødeleggende, men vi får håpe at spillet får en oppdatering på sikt som løser opp i dette.
På PC er mulighetene langt flere, og her står du fritt til å kjøre spillet i 4K-oppløsning med full strålesporing i 240 bilder per sekund – men du skal ha en rimelig kraftig maskin for å klare alt dette. I innstillingene kan du velge mellom ni forhåndsinnstilte grafikkmoduser, som går fra veldig lavt til ekstremt og strålesporing av eller på. Strålesporingen er uten tvil det som krever mest, og på min relativt nye maskin med Ryzen 9 9950X og RX 9070 XT kommer ikke spillet høyere enn rundt 40 bilder per sekund med alt av innstillinger og strålesporing på maks. Går du ned ett nivå til ultra bildekvalitet med strålesporing på kan du derimot regne med en nokså stabil ytelse på 65-75 bilder per sekund, med noen utslag opp til 85 og ned til 55. Sistnevnte forekommer først og fremst i Tokyo sentrum om natten når det er mye trafikk, mange bygninger og plenty med lyseffekter. Resultatet er imidlertid verdt det, ettersom detaljnivået og lyssettingen gjør mye for den visuelle presentasjonen av omgivelsene (bilene er gullende pene nesten uansett hva du velger). Noen mindre tilfeller av stotring forekommer likevel, men leker du deg med innstillingene vil du fint klare å rydde bort mesteparten av dette. Slår du av strålesporing synker terskelen for å oppnå 4K/60fps, selv uten å bruke oppskaleringsløsninger som FSR eller DLSS til annet enn å utjevne kanter. Hvor godt spillet kjører på håndholdte PC-er som Steam Deck kan jeg ikke svare på, da dette ikke er testet.
Ved lansering har Forza Horizon 6 over 550 biler. Dette er mindre enn dagens utvalg i Forza Horizon 5, hvor antallet har passert 900, men det er etter fem år på markedet med stadige drypp av ekstra innhold. Uansett er det mer enn nok å kose seg med her, enten du er på jakt etter de raskeste sportsbilene fra Lamborghini eller Koenigsegg, klassikere som Ferrari F40 eller Mazda RX-7 eller din helt vanlige hverdagsbil som Hyundai Ionic 5. Fokuset denne gangen er helt klart på japanske biler, med et bredt utvalg av særlig Nissan, Mitsubishi og Toyota – og ja, i sistnevnte kategori finner vi selvfølgelig Sprinter Trueno AE86, for de som vil slippe løs sin indre Initial D-fartsdemon …
Apropos ting som har inspirert japanske bil-tegneserier, er dette også med på å forme hvilke aktiviteter du har tilgang på. Japansk bilkultur involverer både neonbelyste gateløp på nattestid til full fart langs krappe fjellveier, og begge deler er inkludert i spillet i form av Street Race og Touge. Hardbarkede entusiaster vil innvende at veiene i spillet er for brede til å fullt ut representere et godt touge-løp, men da er vi tilbake på punktet om at Forza er en samlet representasjon for bilkulturen, ikke en fullt realistisk simulator. I andre aktiviteter kan vi bli med vertskapet på litt roligere dagsturer gjennom vakker japansk natur, meet-ups på parkeringsplasser og i kjøre knøttsmå varebiler (kei car) i Tokyo for å levere mat. Alt dette kommer selvfølgelig i tillegg til de mer vanlige kappløpene, rallyløpene og offroad-løpene, noe som betyr at utvalget er både stort og bredt. Samtidig føles ikke mengden like overveldende som i Forza Horizon 5, noe som vitner om en mer balansert opplevelse.
Selv om Forza Horizon 6 byr på noen nyheter, er det ikke alt av nye innslag som treffer like godt. Tanken om å kjøpe deg et forlatt japansk hus (akiya) for å bygge ditt eget lille ferieparadis er uten tvil god, men gjennomføringen er det verre med. Takket være et kronglete kontrollsystem og en lite oversiktlig meny føles det bare anstrengende å pusse opp den gamle landsbyboligen jeg overtar, og resultatet blir heller å forlate det til fordel for å suse etter neste løp i stedet. Det gjør meg ikke optimistisk for det kommende Fable, som også utvikles av Playground, og eventuelle husbyggings-deler der bør fungere bedre enn dette. Det samme kan også sies om de menneskelige modellene, som er massivt nedprioritert sammenlignet med den kjærligheten bilene har fått. Detaljerte håreffekter og klær er kanskje ikke det som står øverst på prioriteringslista i et bilspill, men det hadde vært greit om vi kunne laget en avatar som ikke så fullstendig håpløs ut.
Forza Horizon 6 finner ikke opp hjulet på nytt, men i likhet med en god racerbil er (spill)motoren finjustert for å yte enda bedre og gi en enda bedre kjøreopplevelse. Resultatet skuffer ikke, og selv om spillet kan kritiseres for å kjøre litt vel sikkert er det også utrolig lett å like takket være lekker grafikk, utsøkte lydbilde og presentasjonen av bilnasjonen Japan. Jeg har allerede brukt mer tid i Japan enn jeg gjorde i Mexico, og jeg mistenker at det er lenge til mitt siste touge-løp er kjørt.
