Sony skal ha ære og berømmelse for at de våger å satse på eksperimentell digital underholdning. Playstation 3 har vært hjem for flere kunstneriske eksperimenter, alt fra modifiserte demoscene-spill fra Øst-Europa til kritikerroste Journey. Sist ut blant Sonys mer eksperimentelle titler er The Unfinished Swan, et drømmeaktig spill om en foreldreløs gutts minner om sin mor.

Uendelig potensial

I hvert fall tror jeg det er det spillet handler om. Det begynner nemlig både sterkt og spennende med et at gutten reiser inn i et av morens malerier, og skjermen blir helt hvit. Som et hvitt lerret: en ubesudlet overflate med uendelig potensial. Litt tilfeldig trykking avslører at jeg kan kaste fra meg klumper med svart maling som etterlater flekker på vegger, tak og gulv. På denne måten avslører jeg omgivelsene, jeg søler maling på steiner og trær, benker og murvegger.

Gradvis går jeg fra å være blind til å skimte konturene av en overnaturlig drømmeverden, et stemningsfullt og uutforsket sted full av oppdagerglede og audiovisuelle inntrykk.

Men det blir dessverre med potensialet. Fortellingen om den tyranniske kongen og hans dronning, som åpenbart skal representere guttens mor og far, føles platt. Fra å utforske mystiske drømmelandskap med guffen stemning tar spillet for raskt en mer tradisjonell vending. Plutselig blir malingen byttet ut med vann, de usynlige omgivelsene fargelegges automatisk, og igjen står et litt blodfattig førstepersons puzzle-spill der planter skal manipuleres og ballonger skal skytes ned.

Kunst eller spill?

Det er ikke det at The Unfinished Swan er så dårlig, det er mer det at det faller mellom to stoler. Som digital interaktiv kunst våger det ikke å tro på sine egne styrker som blir etablert i spillets første time. Det faller heller tilbake på tradisjonelle spillmekanikker og gåter i stedet for å bli det mystiske interaktive kunstverket det starter som.

Som dataspill blir det for fattig og uinspirert. Det minner om Portal og Quantum Conondrum, bare mer usammenhengende og uinspirert. De minimalistiske omgivelsene slutter å representere noe og blir i stedet en overfladisk gimmick, og historien surrer seg selv bort slik at jeg til slutt blir usikker på hva spillet egentlig ønsker å fortelle meg. Jeg skulle ønske spillets narrativ var bedre integrert i interaktiviteten, i stedet for formidlingen via bilder og tale underveis.

The Unfinished Swan starter som et modig kunstnerisk eksperiment, men ender opp som et relativt tradisjonelt dataspill i en litt annerledes innpakning. Med et enda bedre forhold mellom spillets visuelle design, de interaktive elementene og spillets fortelling, kunne dette blitt magisk. I stedet føles det mest som en forspilt mulighet.

Se flere bilder fra The Unfinished Swan på neste side!

The Unfinished Swan er utviklet av Giant Sparrow og utgis av Sony Computer Entertainment. Spillet lanseres på Playstation Network 23. oktober.