Å bruke mikrofonen aktivt i spill er en god ide, men det bør ligge en skikkelig grunnmur i tillegg, ellers forsvinner nyhetens interesse rimelig raskt.
Fire and Ashes er et gimmick-spill, hvor mikrofonen spiller en viktig rolle i gameplayet. Det fungerer på to måter. Lager du for mye lyd vil fiendene høre og angripe deg. Så regn med en god porsjon jumpscares i håp om at du skal kveppe til.
Det er i tillegg visse funksjoner i spillet som er stemmeaktivert. For eksempel kan du sparke inn dører ved å rope til dem. Ved enkelte anledninger trenger du også å få oppmerksomheten til fiender ved å rope til dem, ellers kan du innlede dialog med karakterer gjennom stemmeaktivering. Og hvis du parerer et slag kan du kontre gjennom å brøle.
Hvis du ikke har lyst til å sitte og rope til skjermen som en psykopat er det mulig å utføre alt ovennevnte gjennom et knappetrykk, men da blir selvfølgelig noe av poenget borte.
Fire and Ashes er et psykologisk skrekkspill hvor du våkner på et psykiatrisk sykehus under, la oss si, uheldige omstendigheter. Dette er visst en oppfølger til Burn me Alive, som jeg ikke har spilt, uten at det kommer fram i noe av informasjonen om spillet. Sykehuset ser ut som du forventer i skrekkspill med blod og andre kroppsvesker smurt utover gulv og vegger. Her finner du rullestoler som beveger seg, lemlesta kropper og gærne pasienter. Alt dette hadde kanskje vært mer virkningsfullt hvis jeg ikke akkurat hadde spilt Hellraiser: Revival (PS! Spill det isteden). Men som atmosfære funker det helt ok.
Det som ikke funker helt ok er spillet. Kontrollene er utrolig trege og knotete, og da blir det et slit å spille. Første gang jeg ble oppdaget av en vakt, skled han sidelengs mot meg. Og det var ikke en engangshendelse. Den kunstige intelligensen til fiendene i spillet er håpløs, og de setter seg fast i omgivelsene eller bugger ut på forskjellige vis. Spesielt ille blir det når det er snakk om bosser du enten ikke kommer videre fra, eller bare ikke funker.
Det er ikke bare i kampsystemet (hvis man kan kalle det for et kampsystem for det er knapt fungerende) og fiendene som er problemet. Jeg opplevde flere ganger at jeg ikke fikk åpnet dører eller interagert med omgivelsene fordi knappen jeg skulle trykke på ikke dukket opp og dermed heller ikke fungerte. Innimellom ble dette løst ved å gå inn i menyen (som brukte en evighet på å lukke seg når man gikk ut av den), ellers måtte jeg starte spillet på nytt.
I et type skrekkspill som Fire and Ashes, som tar opp ganske voksne temaer, så kan man redde inn noe av inntrykket hvis historien er god. Dessverre bærer den preg av å være KI-generert. Om den ikke er det, så er det i alle fall et voldsomt hastverksarbeid. Det brukes masse ord på å si omtrent ingenting. I alle fall ikke noe som henger sammen på en meningsfull måte. Og når mye av historien fortelles med hvit tekst på svart bakgrunn, så skjønner du at det ikke er mye å hente her.
Som sagt så ser fengselet ikke så galt ut og den klarer å skape en guffen atmosfære, men det er voldsomt generisk.
Dette er ikke et spill jeg kan anbefale til noen. Selv om det å bruke mikrofonen aktivt i et skrekkspill er en god ide og det er implementert helt ok, så er resten av spillet såpass dårlig gjennomført at det ikke er verdt tida det tar å spille gjennom. Heldigvis tar det bare to timer å bli ferdig, og det er vel kanskje det fineste jeg kan si om Fire and Ashes.
