Jeg tar feil. Det skjer en gang i blandt. Til tross for at jeg legger ti, tyve, tretti eller førti timer ned i et spill kan man ta feil. Det skjer for selv de mest profesjonelle av oss. Da jeg i vinter, seks måneder etter lanseringen av Dark Souls, fant meg selv fortsatt foran skjermen med min tredje karakter i spillet, innså jeg at femmeren jeg delte ut i fjor var for lav. Jeg skammer meg over flisespikkingen min i fjorårets anmeldelse.

Ny utgave

Men Jon Cato, hva er poenget med å anmelde dette på nytt nå? Prepare to Die-edition er jo bare samme spillet med litt ekstra innhold?

Ja, men du ser, siden Spill.no er en liten og uavhengig spillside så står jeg egentlig fritt til å gjøre hva jeg vil. Og min viktigste oppgave som spillanmelder er å forkynne spillopplevelser jeg unner andre å oppleve, og fraråde spillopplevelser som er bortkastet tid. Og hadde jeg hatt tid så skulle jeg forkynt det briljante og geniale i Dark Souls hver eneste uke her på Spill.no.

Dark Souls: Prepare to Die Edition er en ny utgave av fjorårets actionrollespill. Et par nye områder er lagt til, nye bosser og monstre og nye våpen. Originalspillet er i stor grad uberørt, det intrikate og gjennomtenkte kartet over Lordran er som før, de nye områdene er smidig integrert i spillet uten å forstyrre den delikate balansen fra originalspillet.

Faktisk trenger du ikke kjøpe Dark Souls: Prepare to Die Edition hvis du er en av de smarte som allerede har kjøpt Dark Souls på Xbox 360 eller PS3, du kan kjøpe de nye tilleggene som en tilleggspakke kalt Artorias of the Abyss via PSN eller Xbox Live Arcade.

Jeg nøyer meg med å si at det nye området glir sømløst inn i opplevelsen, og er en kjærkommen ny oppdagelse for alle som har lagt ned et stort antall timer i spillet allerede. I tillegg er sikkert det nye PVP-området greit nok for de som har savnet mer ordnede former på onlinekampene, men for meg er hele moroa med Dark Souls paranoiaen og frykten for å bli invadert, og gleden av å terrorisere uskyldige spillere som aner fred og ingen fare.

La meg heller få forkynne selve Dark Souls igjen. Et spill jeg under en paneldebatt nylig fremhevet som et av de aller viktigste spillene de siste ti årene. Ja, det er vanskelig. Ja, det er nådeløst. Men det er rettferdig. Dark Souls krever respekt av deg som spiller.