Ny konsoll – ny opplæring. Fallhøyden var stor da Nintendo lanserte Wii i 2006. Stor fordi Wii bød på en helt ny måte å spille på. Risikabelt fordi spillerne måtte læres opp i det nye kontrollsystemet med bevegelsessensitive kontrollere. Opplæringen foregikk gjennom spillet Wii Sports, som fulgte med maskinen her i vesten. Resultatet taler for seg selv: nærmere hundre millioner solgte konsoller – mer enn Playstation 3 og Xbox 360 – og en kontrollmekanikk som har blitt kopiert av begge konkurrentene i ettertid.

Småspill

Wii Sports utvidet Nintendos konsoll fra å være en lekemaskin for barn og unge til å bli en lekemaskin for hele familien. Farmor ble med på tennis. Pappa ville spille bowling. Barrieren i form av en komplisert håndkontroll var plutselig borte.

Med Wii U oppstår andre barrierer. Håndkontrollen er ikke lenger enkel, den er tvert i mot en av de mest kompliserte håndkontrollene til en spillkonsoll noen gang. Derfor har Nintendo laget Nintendo Land for å lære spillerne funksjonene i den nye kontrollen.

Nintendo Land er en rekke småspill basert på Nintendos største serier. Her er dansing med Game & Watch-figurer, sverdslåssing med Link, plattformnavigering med Donkey Kong og spøkelsesjakt med Luigi. Som vanlig når Nintendo bruker sitt rike galleri av personer og spillserier er det hele laget med omhu og kjærlighet. En gammel Nintendo-fan blir nærmest rørt av å se så mange serier og figurer samlet i en og samme fornøyelsespark.

Småspillene varierer fra relativt enkle enspilleropplevelser til mer avanserte flerspillerutfordringer. De sistnevnte er de mest interessante, de demonstrerer nemlig mulighetene som ligger i at en spiller har en egen skjerm mens de fire andre kun forholder seg til TV-skjermen. Assymetrisk flerspiller, kaller Nintendo det. Strålende underholdning blir det i alle fall. Enten man leker gjemsel med Mario, jakter spøkelser med Luigi eller samler godteri i Animal Crossing.

I gjemselsspillet styrer en person Mario, som skal gjemme seg i en labyrint mens de fire andre prøver å finne ham. Personen som er Mario bruker skjermen på Wii U-kontrolleren, der han i tillegg til å se sin egen figur ovenfra også har et kart som viser hvor de fire jegerne er. De fire jegerne har hver sin del av TV-skjermen, og ikke noe oversiktskart. Resultatet er hysterisk. Kommunikasjon er essensielt når noen får øye på Mario. Mario løper mens resten forsøker å omringe ham. Samarbeid og konkurranse på en og samme tid. Roping, skriking, latter og high fives. Det er flerspillermoro på sitt beste.

Spøkelseshuset er hakket mer komplisert. Her er en person spøkelse som skal prøve å ta de fire andre, som må lyse lommelykter på spøkelset for å tappe ham for energi. Spøkelset er usynlig, og kommer kun til syne hvis han angriper en spiller eller blir opplyst av en lommelykt. Dette åpner for taktikker med spillere som går sammen og beskytter hverandre. I tillegg tappes batteriet i lommelykta om man lyser for mye. Det er nervepirrende og underholdende, og krever enda mer samkjøring blandt de fire spillerne.

Verdt å påpeke er forøvrig den utrolig smidige prosessen når spillere skal bytte mellom å bruke Wii U-kontrolleren og Wii Motion Plus-kontrollere. Hver spiller har selvsagt sin egen Mii knyttet til spilleren sin, og hver gang man bytter kobler man bare den nye Mii-en til Wii U-kontrolleren ved å linke kontrolleren og Mii-en på en egen skjerm og vips er man i gang med neste omgang. Det er smidig og gjennomtenkt, slik Nintendo ofte er på sitt beste.

Trenger flere konkurransespill

Dessverre byr ikke Nintendo Land på mer enn liten håndfull konkurransespill for flere spillere. Det finnes noen der man skal samarbeide og, men med en gang man skal kjempe mot datastyrte fiender i stedet for hverandre, blir opplevelsen mindre spennende. Spillene er alle sammen polerte og gjennomtenkte, og demonstrerer på en fin måte hvordan spilleren med Wii U-kontrolleren kontrollerer andre aspekter enn medspillerne, men konkurransespillene er mest underholdende.

Seks av de tolv spillene i pakken er for en enkeltspiller, og er rene demonstrasjonsspill for håndkontrollen. I Balloon Flight skal man styre en ballong ved å stryke styrepennen over den trykksensitive skjermen. I Donkey Kong-spillet skal man trille en vogn ned en avansert hinderløype ved å vippe kontrolleren til høyre og venstre. Game & Watch-spillet er et dansespill, Ninja-spillet lar deg sikte på TVen med håndkontrollen og kaste ninjastjerner ved å streife fingrene raskt over skjermen mot TV-apparatet, og i Yoshi-spillet skal man tegne veien Yoshi skal gå på kontrollerskjermen, samtidig som man sørger for at Yoshi plukker opp frukt man kun kan se på TV-en.

Det er varierende grad av underholdning i disse, men de fleste er ikke mer avanserte enn et gjennomsnittlig iPad-spill til syv kroner. Poengtavler holder på interessen – spesielt vender jeg gang på gang tilbake til den hårfine presisjonsstyringen i Donkey Kong-spillet – men dette er stort sett ikke spill du setter deg ned med en ettermiddag alene. Disse er mest underholdende sammen med andre, der man kan utfordre hverandres rekorder.

Derfor er den mest spilte modusen her i huset turneringen, der spillet setter opp en rekke av småspillene etter hverandre og teller poeng for spillerne mellom hver runde. Sosiale tilleggsfunksjoner som at man kan gjette hvem som vinner en utfordring mellom to spillere og bli belønnet med poeng om man velger rett, sørger for å holde interessen oppe selv når man ikke er med og spiller selv. Nintendo Land er og blir best når man spiller med venner og familie.

Nintendo Land er underholdende og lærerikt – det viser mye av potensialet til Wii U-konsollen – og har den samme lekenheten og spillegleden som ofte preger Nintendos spill. Det føles litt mangelfullt, jeg skulle gjerne sett enda flere konkurransespill der en spiller har Wii U-kontrolleren og kjemper mot de andre med Wii Motion Plus-kontrollere samt enda flere nivåer og mer variasjon i de spillene som er der. Som familieunderholdning er det storartet, her er spill for mor og far og små og store, alle finner sin egen favoritt i denne pakken. Nintendo Land er lettbeint spillunderholdning med dype røtter ned i Nintendos spillhistorie, og en flott inngangsport for nye Wii U-spillere.

Se flere bilder fra Nintendo Land på neste side!

Nintendo Land er utviklet og utgitt av Nintendo. Spillet er lansert på Wii U.