Det begynner å bli en god stund siden jeg fullførte mitt siste Metal Gear Solid-spill. Det var når PS3 var neste generasjon, og med det har jeg i lang tid sett fram til det neste kapitlet som skal løfte serien til nye høyder. Dette er i hvert fall planen, men om det faktisk stemmer, gjenstår å se.

Metal Gear Solid V: Ground Zeroes begynner like etter hendelsene i Metal Gear Solid: Peace Walker, ett år etter for å være nøyaktig. Ground Zeroes foregår på en militærbase hvor du har som oppdrag å hente en fange som har viktig informasjon om en person kalt Cipher. Et kort og godt “search and rescue” -oppdrag, med andre ord.

Spillbarheten er på topp

Noe av det første jeg merker, er en vanvittig responsiv kontroll som lar meg utføre det meste av handlinger lekent. Fra det å snike seg igjennom basen, til å ta ut fiender med våpnene mine, går alt som en lek. CQC (nærkamp), avhør, og kart-interaksjoner gjør spillopplevelsen til en variert og herlig affære.

Spillbarheten er utrolig underholdende, og gir meg den gode snikefølelsen jeg har elsket i de tidligere spillene. Små detaljer, som for eksempel å kunne føle når du blir oppdaget, hjelper utrolig mye til for å gi en mer innlevelsesrik spilling. Det som er av slåssing når samtidig ikke helt opp på samme nivået som det å liste seg inn på fiender å slå de ut fra avstand.

Fox Engine imponerer

Grafikken er et avsnitt for seg selv. Fra den herlige oppløsningen i 1080p til den silkemyke oppdateringsfrekvensen på 60 bilder i sekundet, har Ground Zeroes et godt utgangspunkt. Teksturene, animasjonene og fysikken imponerer svært, og det er ingen form for hakking eller forsinkelser under sekvenser i spillet som jeg oppdaget. Dette gjelder imidlertid for PS4-versjonen av spillet som er testet – Xbox One-versjonen har på sin side 720p i oppløsning. I tillegg sørger en funksjon kalt «atmosfærisk simulering» for mer dynamiske himmelanimasjoner på PS4, blant annet ved at skyene beveger seg og skygger for solen. Så denne versjonen er nok å foretrekke om man vil ha en best mulig grafikkopplevelse.

Metal Gear Solid V: Ground Zeroes bærer med andre ord absolutt preg av å være et åttendegenerasjonsspill.

En kort affære

Man klarer å fullføre spillet på rundt to timer, og på tross av at gjenspillingsverdien til gjengjeld er ganske høy, hadde jeg forventet mer av et spill som koster såpass mye. Selv om det er nok av oppdrag å gjøre, synes jeg disse kan bli litt kjedelige og ensformige i lengden. Historien, som er noe av det som kjennetegner Metal Gear Soild, når i tillegg ikke opp på det nivået man burde forvente av Hideo Kojima. Slutten føltes nesten litt påtrengende og ga meg ikke den følelsen Kojima kanskje har prøvd å få fram.

Jeg må si at dette føles mer som en demo enn et fullverdig Metal Gear Solid-spill. Joda, du har et område du kan bevege deg fritt rundt i, du har en god porsjon med oppdrag, gjenspillingsverien er god, og grafikken er slående. Men alt dette kan ikke gjøre opp for det man faktisk betaler for.

For de som har spilt Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty sitt innledningsoppdrag, kan dette på sett og hvis sammenlignes ganske godt. Begge ble lagt til etter etterspørsel av fansen, men innholdet er marginalt. Jeg ville likt å se mer av Big Boss og hans utfordringer, men jeg får vel bare smøre meg med litt ekstra tålmodighet til «The Phantom Pain» blir lansert.

Dyr demo

Metal Gear Solid V: Ground Zeroes gir meg lyst til å spille mer, og det er vel kanskje det Hideo Kojima håper å få fram med lanseringen av Ground Zeroes. Samtidig er innholdet i Ground Zeroes såpass begrenset, at det skal litt godt gjøres å rettferdiggjøre et kjøp på omkring 300 kroner. Med dette mener jeg at med mindre du er en ihugget Metal Gear Solid-fan, ville jeg ventet til prisen dalte til under 200-lappen.