Har du noen gang hatt lyst til å være en modig og rettferdig advokat, en eventyrlysten arkeolog eller å arbeide med hauger av papirarbeid? I ulike spill kan du oppleve mange forskjellige jobber. Vi ser på noen av de, og avgjør hvor langt unna de er den kanskje litt skuffende virkeligheten vi lever i.

Taxisjåfør:
Yakuza 5 (PS3, 2015)

Den kjipe virkeligheten: Plukk opp kunder og kjør de dit de skal. På veien kan du slå av en liten prat, og dersom du er virkelig serviceinnstilt kan du bidra med tips til turister som lurer på hvor de beste restaurantene og attraksjonene ligger. Du må kjenne byen du kjører i like godt som bilens framsete, og mange kunder setter utvilsomt pris på om du holder drosjen ren, pen og at du utviser god smak i valg av radiokanal.

I spillverden: Kazuma Kiryu kan som ex-yakuza skilte med en tøff fortid som organisert kriminell og har lenge hatt for vane å slå folk i fjeset med sykler og trampe på hodene deres når de ligger nede. Når han roer seg ned og skaffer seg jobb som taxisjåfør, er det kanskje overraskende at han gjør en veldig grei jobb, og overholder alle trafikkregler. Helt til han blir utfordret til et race av gateracingbanden «The Devil Killers», og politiinspektøren som tilfeldigvis er passasjer under hendelsen gir han mandat til å ta opp utfordringen og gjøre sitt beste for å overvinne kjeltringene.

Når han ikke bruker taxien til å race mot banditter er alle kundene eksentrikere som enten er besatt av at han skal rangere kjærestens kropp på en skala fra en til ti, eller prinsesser av en ukjent øystat øst for Japan som ønsker å flykte fra et arrangert ekteskap. På fritiden slår han enda flere folk i fjeset med sykler, besøker hostessklubber og hjelper til med å løse opp diplomatiske floker innad i yakuzamiljøet, som oftest med knyttnevene. En taxisjåfør sover aldri.

Forsvarsadvokat:
Phoenix Wright: Ace Attorney (GBA, 2001)

Den kjipe virkeligheten: Studer i ti år for å lære hele lovboka og alle smutthull lovens lange arm tillater utenatt. Når du så er gammel, grå og ferdigutdannet, kan du endelig begynne å hjelpe tvilsomme sjeler med å unngå fengselsstraff for skattesnylt og korrupsjon. Er du heldig får du ta på deg en sak hvor ei gammel dame prøvde å tørke katta i en mikrobølgeovn, og ønsker å saksøke Miele for å ikke ha en advarsel mot å putte dyr på innsiden av en ovn som bruker radioaktivitet til å varme opp mat. Klarer du å redde en mordmistenkt fra fengselet på grunn av en fillete teknikalitet? Gratulerer! Han er nå fri til å drepe igjen!

I spillverden: I Phoenix Wrights verden har Japan fått navnet USA, og alle kaller onigiri for doughnuts. Det finnes også en naturlov som sier at aktoratet alltid har funnet feil mistenkt. Politiet er så evneveikt at de aldri finner alle sporene på et åsted, og ignorerer gladelig at du stjeler bevis fra åstedet og skjuler det fra aktoratet til halvveis ut i rettssaken. Som om det ikke var nok er et hvert vitne både kriminelle og nevrotiske, noe som gjør at du må nøste opp i flere saker under en og samme rettssak, men det er greit, for det viser seg alltid at de alle henger sammen uansett.

Lege:
Dr. Mario (NES, 1990)

Den kjipe virkeligheten: Møt mennesker med utslett på de merkeligste steder, og prøv å analysere både deres personlige journal og symptomene du finner for å få greie på hva i alle dager det er som feiler pasienten. Når sykdommen er påvist, er legens oppgave å finne ut akkurat hvilken medisinsk cocktail som kan redde pasienten, uten noen uheldige bivirkninger.

I spillverden: Dr. Mario har sannsynligvis skaffet sitt diplom fra en lite stueren institusjon, og definitivt ikke fra noe legitimt universitet. Der hvor en ekte lege med omhu velger ut hvilke medisiner som vil være effektive, er Dr. Marios patent å hive på med piller for å få bukt med virusene. Tidvis blir pasienten så full av piller at medikamentene er i ferd med å blokkere pusterøret, noe den ikke-så-eminente doktoren løser ved å proppe full pasientene av enda flere piller. Ingen lege bør være fullt så generøs med reseptene, og alle pasienter bør definitivt unngå Marios utvilsomt lugubre legeværelser.

Fotballspiller:
Inazuma Eleven (DS, 2008)

Den kjipe virkeligheten: Tren en del, få millioner av fans og bli kvalmende rik! Seriøst! Du kommer til å ha så mye penger at du ikke vet hva du vil gjøre med de en gang! Se på Messi, for eksempel. Han får svimlende 256 000 euro per uke for å sparke en ball! Nå skal jeg innrømme at jeg kanskje ikke er den største fotballentusiasten, selv om jeg synes det er gøy å følge med når det er VM og alle bryr seg om fotball enda mer enn til vanlig. Men 256 000 euro? Det er ganske mye! Og det er ikke som om han gjør ting med ballen som ikke er mulig å tro på. Joda, det er fine finter og sånt, men eksploderer nettet når han scorer? Blir han besatt av en demon når han dribler seg forbi forsvaret? Det er kult å være god i fotball, misforstå meg rett, men det er ikke guddommelige egenskaper det er snakk om.

I spillverden: Mark Evans og hans jevnaldrende venner på ungdomsskolen Raimon Junior High liker å spille fotball. De spiller alle på samme lag på skolen, og håper på å delta i ungdomsskolemesterskapet Football Frontier. Mark spiller keeper, og maner fram guds hånd for å stoppe ballen fra å nå nettet. Bestekompisen hans, Axel Blaze, skyter ballen så hardt at den begynner å brenne, mens forsvarsspilleren Jack Wallside gjør sitt eget navn til et ordspill ved å få banen til å knekke opp i et jordskjelv, noe som skaper en bokstavelig vegg som spissene må traversere. Som om ikke det var nok, stopper de også aliens fra å ta over verden gjennom fotball. Nå, det vil jeg kalle en jobb som er verdt 256 000 euro i uken.

Skribent:
Dead Rising (360, 2009)

Den fantastiske virkeligheten: Dette er helt objektivt den beste jobben du kan ha, særlig dersom du skriver for et nettsted med så vakre og gjennomreflekterte lesere og vidunderlige medskribenter som det – vel, la oss si Spill.no – har. Skribentrollen er for mesterlige sjeler, og både lønna og all beundringen fra leserne (eller fans, som jeg liker å kalle det) er på et nivå du ikke engang kan drømme om! Seriøst, om du vil følge meg på Twitter eller noe er det bare å si ifra!

I spillverden: Frank West har horder av fans så mye som han har horder av zombier som forsøker å spise han levende. Eller død. Zombier bryr seg ikke så hardt om kjøttet er ferskt. Heldigvis bruker han sin kløkt som en skarp skribent til å ta ut hjernedødt lik etter hjernedødt lik med det han finner liggende rundt omkring på et kjøpesenter, mens han tar bilder av hendelsene med sitt trofaste kamera. Akkurat som alle andre skribenter lider han under et deadlinepress, og er nødt til å bli med tilbake til redaksjonslokalet etter nøyaktig tre dager. Særlig i disse dager hvor det er tøffe tider for nyhetshusene er det viktig å få til oppsiktsvekkende overskrifter som «zombiehorde drept av journalist med kaktus». Kanskje burde overskifta på denne saken heller vært «Ditt karrierehåp er ødelagt! Sjekk hvilke spill som lyver om din yrkesgruppe!».

Hvile yrker synes du virker bedre i spill enn i virkeligheten? Legg gjerne igjen din mening i kommentarfeltet under!