«Næmmen! Alan Wake, ja? Ja, det var jo også et spill», tenker du kanskje nå. Kanskje spilte du det og glemte det, eller kanskje du aldri kom dit at du starta på det i det hele tatt. Med våre «FGGT»-artikler er målet å få folk til å komme tilbake til eldre eller mer obskure spill, og i dag følte jeg for å anbefale dere en av mine personlige favoritter; et spill som står på øverste hylle i spillsamlinga mi (bokstavelig talt). Så, uten videre dikkedarer, her er fem gode grunner til å spille Alan Wake!

1. Det føles faktisk som et survival horror-spill

Du kjenner følelsen. Følelsen av is i ryggmargen. Den du får når du er på vei hjem fra en venns hus etter å ha spilt et par runder for mye med Street Fighter/Smash Bros./FIFA/Flappy Bird. Dere har hatt en fin kveld, men den tidlige vårnatten er ikke like hyggelig. Dessuten går veien hjem rett gjennom en mørk, ensom skog.

Sånn er Alan Wake også. Til enhver tid litt uhyggelig, og du vet at du til enhver tid er nødt til å fortsette ferden videre, selv om skogen føles altfor mørk og dyster. Ressursene du har tilgjengelig er også svært begrenset. Du har ikke så veldig mange batteri til lommelykta di, og ammunisjon er like lite tilgjengelig. Resultatet er at du tidvis ikke har mulighet til å gjøre annet enn å veive med ei lommelykt i trynet på angripere. Likevel er det ikke helt bortkastet, ettersom at alle fiendene i spillet er besatt av en overnaturlig skygge som gjør dem overfølsomme for lys, og dessuten veldig, veldig sinte.

2. Lydsporet treffer settingen på en prikk

Spillet er satt til en liten landsby i nord-vestlige USA, en by som virker trivelig på utsiden, men som skjuler flere mørke hemmeligheter jo dypere du graver. Musikken i spillet reflekterer dette perfekt, og klarer feilfritt å male et auditivt bilde av mystikk og en hemmelighetsfull stemning som samtidig klarer å gi inntrykk av et snev av håp i en ellers håpløs situasjon.

Det beste eksempelet på dette tror jeg i mine øyne må være sporet «Tom the Diver», som virkelig gir et inntrykk av dybden i problemene i vesle Bright Falls. Du må gjerne høre på sangen i videoen under mens du leser videre. I tillegg til originale komposisjoner, bruker Alan Wake også sanger fra etablerte artister. Eksempler Anomalie Belles «How can I be Sure» og David Bowies «Space Oddity».

3. Stephen King og Twin Peaks er sterke inspirasjonskilder

 En thriller- og horrorhistorie satt til avsidesliggende strøk på vetskysten av Amerika? Det stemmer! Spillet har hentet mye inspirasjon fra både Stephen Kings «The Shining», så vel som fra kult-TV-klassikeren Twin Peaks. I Twin Peaks tilfelle er det for det meste spillets setting og helhetlige tone man kan merke det på. Særlig godt kjenner man det kanskje i en tidlige scene hvor man skal hente en nøkkel inne i en livlig «american diner». Det er nesten så man forventer at Twin Peaks Agent Cooper skal dukke opp og spytte ut sin berømte replikk «You know, this is – excuse me – a damn good cup of coffee!»

Videre har en særlig kjent øksescene fra filmatiseringen av «The Shining» blitt rekonstruert for å vise respekt til en av inspirasjonskildene, mens seks korte episoder av en TV-serie kalt Night Springs kan bli sett på forskjellige steder i spillet. Dette er en referanse til den populære serien Twilight Zone. Med andre ord: Liker du pop-kultur er det stor sannsynlighet for at du gjenkjenner noen referanser i Alan Wake.

4. Spillet er lineært, men tjener på det

 Altfor ofte blir ordet «lineært» brukt som et fyord når man snakke om spill, men i mine øyne er dette et designvalg gjort av utviklerne for å skape en strammere regi og gjøre det enklere å fortelle deg, den lett distraherte spilleren, en god historie. Alan Wake benytter seg av et episodisk narrativ, og det ville vært vanskeligere for utviklerne å holde på oppmerksomheten din dersom du hadde en hel verden å utforske slik du har i sandkassespill. Det er plass for begge designvalgene i spillandskapet, men noen ganger trenger man å bli ledet litt mer på veien enn andre.

Resultatet er et spill som er vanskelig å legge fra seg, litt som når man alltid vil se bare én episode til av Game of Thrones. Spenningsnivået holdes alltid svært høyt, og oppbygginga av historien er gjennomført med glans.

5. Leker med referanser til Skandinavia og norrøn mytologi

 For oss skandinaver er det alltid artig når noen gir et nikk til vår historie, enten gammel eller ny. I spillet møter man to halvsenile metal-rockere som heter Odin og Tor. Odin har også en lapp over det ene øyet, bare sånn for å være sikker på at du tar referansen. Enda artigere er det imidlertid at Alans utseende er basert på en kjent finsk skuespiller, og at skogene og naturen i spillet føles distinkt skandinavisk (til tross for at man kanskje kan spørre seg om hva forskjellen på en nordvest-amerikansk skog og en skandinavisk skog egentlig er).

Forklaringen er enkel: Utviklerne er finske Remedy, og de har åpenbart tatt med seg noen impulser fra hjemlandet. La dette likevel være en oppfordring til å støtte spillindustrien til et av våre østlige naboland. Alan Wake er et sabla godt spill. Som sagt en av mine favoritter, og jeg håper at det kan bli et av dine også.

Og med det vet du hva du har å gjøre! Spill spillet, eller la oss vite hva du synes om Alan Wake i kommentarfeltet under. Vil du gi det en ny sjanse seks år etter lansering?