Det var med blandende følelser jeg startet det (svært) japanske slåssespillet Jojo Bizarre Adventure: All Star Battle. Det var en av titlene som ble presentert under Namco Bandai sin messe i Berlin jeg var på for en drøy måned siden, og er basert på en japansk manga-serie med samme navn. Hvis du ikke har hørt om Jojo Bizarre Adventure før, så er det ikke rart. Serien er veldig populær i Japan, men har aldri blitt oversatt for et vestlig marked. Det hindrer ikke Namco Bandai å slippe ut spillet til vårt landstrakte land.  Så hva er det med dette glamorøse og svært spesielle spillet som gjør at de lanserer det til Europa?

Veldig japansk

Før jeg går inn på spillet er det viktig å utdype historien. Spillet er nemlig svært troverdig i henhold til manga-serien som har gått månedlig siden 1987. Serien har hatt åtte kapitler som alle har startet en ny historie med nye karakterer, og de er alle tilgjengelige i spillet. Hvert kapittel følger en ny person som har en svak tilknytting til JoJo-navnet. I det første kapitlet fikk vi følge Jonathan Joestar (JoJo) og hvordan han måtte bekjempe sin adoptivbror Dio, som hadde blitt en vampyr. I det andre kapitlet var det Jonathan sin grandsønn Joeseph Joestar som hadde hovedrollen. Det er egentlig alt du trenger å vite om historien, siden spillet gir deg en historie-modus som lar deg gå gjennom de viktigste hendelsene frem til nå.

Den japanske sosiale kulturen skinner gjennom dette spillet, og for noen kan det virke avskrekkende, for andre kan det være veldig morsomt. Det er svært tydelig at utviklerne prøver seg på en så japansk opplevelse som mulig; i tillegg har spillet nemlig japansk tale, og kun engelsk tekst for de som ikke forstår det. 

La det bare bli sagt, spillet er ikke noe hastverksarbeid. Da jeg møtte den ansvarlige regissøren for spillet i Berlin tidligere i vår, var det lett å forstå at han var en tilhenger av manga-serien. Dette gjenspeiles i spillet. Du blir rikt belønnet hvis du faktisk bruker tid på å gå gjennom alt spillet har å by på, kanskje litt i overkant til og med. I løpet av den første kampen i historiedelen hadde jeg allerede låst opp tre trofeer. Etter en time hadde dette antallet blitt tosifret. Det er belønning i nesten hver eneste handling man utfører i spillet. Enten om det er i form av unike digitale 2D-plakater eller små snippets om seriens bakgrunn. I tillegg er det gjemt hemmelige baner og karakter som låses opp hvis man gjør noe spesielt, men hva dette går ut på, varierer fra bane til bane.

Nydelig grafikk

Spillet bruker den samme grafiske følelsen som man tidligere har sett blant annet i skyte-spillet XII. En 2D kampstil med 3D animerte karakterer. Dette fungerer nydelig, og det er rent visuelt vakkert å se på de svært forskjellige karakterene utfolde seg. Dessverre overføres ikke dette helt når det gjelder selve gameplayet. Jeg har alltid lurt på hvilken retning slåssespill burde gå etter hvert som teknologien ble sterkere og sterkere. Konseptet er ganske enkelt, men vanskelig å perfeksjonere. JoJo gjør det samme som mange andre spill i serien gjør, nemlig å innføre diverse målere og gjør det mer komplisert. I tillegg til helsemåler, er det to andre målere som har diverse funksjoner for strategielementet.

Jeg kunne ha brukt tid på forklare dette, men vil heller bare si at de spiller en liten rolle uansett. Vanskelighetsgraden er nemlig svært enkel, og jeg kunne ikke finne ut hvor dette kunne endres noen steder. Kontrollsystemet er på sin side svært likt Street Fighter serien. Tre knapper som angriper med forskjellig styrke, og en som gjør at du kan blokkere slag. Kombinasjoner av disse gir mektige kombo-angrep.

Så hva er det som gjør dette spillet unikt? Vel for det første følte jeg at spillet vil ha meg til å spille online. Hele fire ganger fra jeg startet spillet til jeg nådde meny-skjermen, fikk jeg beskjed om at jeg ikke var koblet opp til internettet. En av modusene i spillet er heller ikke tilgjengelig hvis man ikke er online. Det var nesten som om jeg ble tvunget til å komme meg over på nettet. Så hva venter deg hvis du logger deg på og setter i gang? Du får muligheten til å i stor grad personifisere din egen karakter med unike klær og måter å slåss på, og i tillegg er det mikrotransaksjoner.Det stemmer: Mikrotransaksjoner på et spill som man kjøper for full pris.

Totalt uakseptabelt

 Debatten om mikrotransaksjoner har pågått og vil pågå i mange år fremover. Det er ikke til å komme utenom at mange spill vil bruke dette for å finansiere kostandene for å lage et spill, men for en tittel som kostet 400 kroner på Platekompaniet sist jeg sjekket, er dette uakseptabelt. Det er heller ikke trivielle ting man kan bruke penger på, men faktisk for å få muligheten til å spille spillet.

Hver gang du slåss mot en motstander bruker du f.eks. et såkalt batteri, og når du har brukt opp alle opp må du vente for å lade dem opp igjen. Hvis du ikke har tid til å vente så kan du beleilig kjøpe oppladede batterier på nett. Riktignok forkortet Namco Bandai tiden fra 20 minutters oppladning, ned til 2 for den europeiske utgaven av spillet, men likevel er dette noe vi spillere ikke bør godta av prinsipp.

Det bør understrekes at dette gjelder kun onlinedelen av spillet, og at historie-delen er ikke påvirket av dette systemet.

my thoughts exactly

På tross av dette er likevel JoJo Bizarre Adventure: All-Star Battle ikke et dårlig spill. Jeg likte særlig historiedelen som gir meg en god innføring i hva serien har handlet om. Arenaene du befinner deg i er også interaktive. Det betyr at i løpet av runden vil det foregå noe som du kan utnytte. Enten det gjelder en lyskrone som når som helst kan falle ned og skade spilleren, til tog som kan kjøre over en av karakterene.

Dessverre er det ikke nok til å balansere spillet skikkelig ut når du spiller historien. Hver gang du vinner en kamp får du nemlig gullmynter som kan brukes på midlertidige oppgraderinger. Hvis du står fast i en kamp kan du for eksempel bruke disse myntene på gjøre angrepene dine mer kraftige. Du står aldri fast i spillet, og du trenger ikke å lære noe annet enn raske trykk på sirkelknappen for å komme deg gjennom de vanskeligste kampene.

Too sum it up

JoJo Bizarre adventure er som sushi, noen biter er meget gode, andre er okay og noen biter aner du ikke hva er for noe. I tillegg blir du aldri mett og må betale ekstra for flere biter. Er du fan av serien er dette et garantert kjøp. Uten å være for sikker må dette være en nostalgi-tur utenom det vanlige for de som kjenner serien. For oss andre er dette et slåsspill som kommer tolv på dusinet. Når du har sterke serier som Street Fighter og Tekken er det vanskelig å se hva slags appell dette skal ha på kresne europeiske velgere. Når det i tillegg innbyr til mikrotransaksjoner så er det vanskelig å forsvare hvorfor du skal velge JoJo istedenfor Ryu eller Johnny Phoenix. Prøv før du kjøper.

.