Guerilla Games håpet med serien Killzone å ta knekken på Halo, og å være det store flaggskipet til Sony innenfor First Person Shooters. De to første spillene klarte aldri det, og nådde aldri opp til salgstallene til Microsofts Halo. 6 år og 3 måneder etter det første spillet i serien kom Killzone 3 ut, i et nytt forsøk på å danke ut Halo. Det store spørsmålet er da; har de lyktes med å lage et så bra spill?

 Killzone 3 er en First Person Shooter som utspiller seg på planeten Helghan. Spillet er satt 6 måneder etter at Helghans keiser, Scolar Visari ble drept i Killzone 2 av Interplanetary Strategic Alliance [ISA]. Nå er Helghans militære styrker, Helghast ute etter hevn på ISA, som er desperate etter en måte å flykte fra Helghan. Uheldigvis er ikke de tre protagonistene enige om hvordan man skal kunne flykte, noe som skaper litt ekstra gnist i historien. Samtidig utspiller det seg en maktkamp innenfor Helghast om hvem som skal ha kontrollen over det militære og planeten i seg selv. I kraftig undertall og i ukjente miljøer er det en eneste stor kamp for overlevelse for ISA-styrkene. 

Etter min mening er historien ganske bra. Uenigheten blant protagonistene og maktkampen innenfor Helghast bidrar til å skape en relativt spennende historie som overgår de fleste FPS-er på markedet i dag. Uheldigvis er historien til tider veldig forutsigbar, og i tillegg mangler protagonistene noen ordentlige personligheter. Det virker som protagonistene lener seg litt for mye på uenighetene, i stedet for å prøve seg på litt karakterbygging. Historien er altså ganske bra, men det er mye uforløst potensiale der som spillet kunne gjort mer ut av.

 Gameplayet til Killzone 3 er en annen ting som går spillet til å skille seg ut fra andre spill i sjangeren. Som en FPS kommer spesielt skytefølelsen i fokus, og det er der den kanskje mest markante forskjellen er. De aller fleste har nok spilt Call of Duty og Battlefield en del ganger tidligere, og er vant til skytefølelsen fra ett av de spillene. Killzone 3 er ganske ulikt begge. For det første føles våpnene mye tyngre, og karakteren beveger seg generelt tregere enn i de to spillene. I tillegg er skyting fra bak objekter langt mer sofistikert i Killzone 3 enn i konkurrentene på markedet. Man kan bøye seg ut, eller over objekter for å skyte, uten å måtte hoppe frem som en eller annen galning slik i de to nevnte spillene. I tillegg har Guerilla Games fokusert ekstra på melee, eller fysiske angrep i Killzone 3. Det har resultert i Brutal Melee, fysiske angrep som lever opp til navnet, for å si det mildt. Blant utvalget har vi å kutte strupen på fienden, og å trykke øynene deres inn i hjernen.  Det hele virker veldig gjennomført.

Personlig føler jeg at spillet rett og slett går litt for tregt. Til tider kan shootouts ta så lang tid at det blir kjedelig, og blander man det med at det er fort gjort å dø en gang i blant, så har man fort brukt litt tid på å forflytte seg over en egentlig ganske kort distanse. For Killzone 3 er egentlig ikke et spill med alt for store valgfrihet. Det er ytterst sjelden at spillet tillater deg å snike deg opp til motstanderne for å bruke de brutale nærangrepene på de uten at de visste at du var der. Det syns jeg er litt synd, ettersom det kunne gjort det litt mer varierende. Spillet kunne også hatt godt av et litt mer variert våpenutvalg. Det er egentlig merkverdig få våpen i spillet, basert på at utviklerne antageligvis hadde ganske mye frihet til å finne på sprøe og utenomjordiske våpen. I stedet ender man opp med…vanlige skytevåpen, og ikke så mange forskjellige av de heller. Det er noe Guerilla Games kunne gjort langt bedre.

 Det første som slo meg med Killzone 3 er at det er merkverdig pent. Spillet virker veldig gjennomført grafisk, og alt fra omgivelser til fiender virker grafisk polerte og fine, og omgivelsene er veldig varierte. Man kjemper i alt fra nedfryste områder som kan minne om Finnmark på en dårlig vinterdag, farlige og tropiske jungler, til nedbombede byområder. Og det mest merkverdige med det hele er at alt sammen er føles så gjennomført og riktig. Overgangene fra områdene går knirkefritt, og virker egentlig ganske naturlige, til tross for de store kontrastene og forskjellene i områdene man kjemper i.

Som med det meste andre teknisk er lyden god i Killzone 3. Skytefølelsen er som sagt utrolig god, og det inkluderer våpenlydene, som virkelig lever opp til skytefølelsen. Hvis jeg skulle beskrive lyden med ett ord måtte det vært «heftig», for det er nettopp det lydene er. De er kraftige og høylytte, men på en god måte. Det høres virkelig ut som man er på en slagmark, med skudd som suser forbi og objekter som blir truffet. En annen ting som fortjener ros er menymusikken. Akkurat musikken i menyen er majestetisk flott. Det er egentlig skuffende at de ikke utnytter slik musikk mer i selve spillet, for når de først gjorde det var resultatet flott.

 Ulikt mange andre spill har Killzone 3 støtte for lokal co-op i kampanjen. Da kan en kompis på besøk spille gjennom hele kampanjen sammen med deg, noe som i teorien er utrolig kult. Det er bare ett lite problem med co-op i Killzone 3. Når jeg spiller co-op er det nesten garantert at jeg og vedkommende jeg spiller med prøver å gjøre noe morsomt eller rart i spillet. Og der kommer mangelen på kule og originale våpen inn. Det er rett og slett ikke noe mulighet til å være original og å takle situasjoner på spesielle metoder. På den positive siden kan vedkommende du spiller med gjenopplive deg hvis du blir skutt ned, både i co-op og i singleplayer. Det hjelper med å spare tid og irritasjon over å spille små deler på nytt. Det er derimot veldig kuriøst at spillet støtter lokal co-op, men ikke co-op over nett. Hvorfor ikke….begge?

 Flerspilleren i Killzone 3 består av tre spillmoduser, nemlig Guerilla Warfare, Warzone og Operations. Guerilla Warfare er rett og slett klassisk team deathmatch, Warzone består av 6 forskjellige moduser (bla. search and destroy) som er satt på rullering, mens Operations simpelthen handler om at ett lag som skal forsvare et område, mens motstanderen skal angripe. Alt i alt er det grei variasjon på det. Det er mye forskjellig innenfor spillmodusen Warzone, men jeg ville helst sett at hver av de 6 modusene innenfor Warzone også var egne moduser utenfor. Spillet benytter seg av klasser med forskjellige våpen, og spesialiteter, uten at jeg skal gå for nære inn på det. Uheldigvis er det de samme våpnene i flerspilleren som i enspillerdelen, så våpenutvalget er rimelig magert.

For å være ærlig er multiplayeren helt grei. Personlig likte jeg ikke helt Guerilla Warfare og Operations, men Warzone, og da spesielt Search and Destroy falt i smak. Som sagt er det litt kjedelig med så få våpen å velge mellom, og det kunne gjerne vært flere spillmoduser. Jeg må derimot si at jeg likte at våpnene føles tyngre i dette spillet enn andre i flerspilleren, for i flerspilleren er det generelt et mye høyere tempo enn i den mye tregere kampanjen, der man var langt mer stasjonær. Så fort det ble mer bevegelse ble spillet langt mer interessant og spennende.

 Alt i alt er Killzone 3 er heseblesende og actionfylt FPS som fremstår og er utrolig godt gjennomført – men kun teknisk. Grafikken, skytefølelsen og lyden er muligens det beste jeg har sett på Playstation 3, men spillet mangler den virkelige underholdningsverdien. Kampanjen har en god historie, men blir trukket ned av gameplayet, som simpelthen er for stasjonært og litt for tregt. Multiplayeren er i sine beste stunder veldig god, men også den har sine mangler som trekker ned. Egentlig har jeg veldig lyst til å hylle spillet som et teknisk vidunder, et strålende gjennomført spill, men jeg kan rett og slett ikke. Spillet er rett og slett ikke underholdende nok til å lime meg foran skjermen.