Det finnes dårlige spill, og det finnes «Harry Potter and the Deathly Hallows Part 1». La meg gjøre en ting klart allerede her: det spiller ingen rolle om du er verdens største Harry Potter-fan: dette spillet er tvers gjennom råttent på alle måter.

Katastrofalt

Jeg var skeptisk da jeg tidligere i år fikk prøve en tidlig versjon av «Harry Potter and the Deathly Hallows Part 1». Den lille optimismen jeg tok med meg fra studiobesøket hos Electronic Arts hadde grobunn i det faktum at de prøvde å fornye spillet. De forsøkte å dytte spillet i en ny retning, lage et actionbasert spill som stod i stil med hvordan filmene og bøkene hadde blitt mørkere og mer actionpreget.

Idéen var god, og da jeg klagde over dårlige spillmekanikker og knøvlete kontroll etter mitt studiobesøk for et halvt år siden, hadde jeg et håp om at EA skulle klare å fikse disse feilene før lanseringen av spillet. Den gang ei. Spillet jeg nå har lidd meg gjennom virker like uferdig som den tidlige versjonen jeg prøvde i vår.

Hva har EA egentlig tenkt på?

Allerede fra spillets første minutter begynner tvilen å melde seg. Jeg flyr rundt i lufta som passasjer på Gygrids motorsykkel. Jeg tror jeg ser på en mellomsekvens, og sitter og venter på at det skal skje noe. Ett minutt. To minutter. Ingenting skjer. Jeg oppdager at jeg kan se meg rundt, og finner ut at det flyr en fyr på kosteskaft ved siden av meg og skyter magiske stråler mot meg. Jøss. Jeg skyter tilbake, og han faller av, bare for å bli erstattet av en ny, helt identisk fyr som dukker opp bak meg. Og et par til. Enda flere.

Kontrollen er hakkete og upresis. Fiendene er identiske. Og bakgrunnslandskapet ser ut som oppgulp fra et kassert PS2-spill. Vi flyr mellom bakker og berg, og jeg skyter ned fiende etter fiende.

Så lander vi, og jeg befinner meg plutselig i en teltleir med masse folk. Jeg må snakke med en dame, som sender meg til en fyr. Rundt meg står statister og prater, det hele virker iscenesatt, rusket sammen i hui og hast fra forskjellige spill og ressursbanker. Jeg følger en sti opp på en ås sammen med Ronny og Hermoine, begge to farlig like sine skuespilleropphav, men samtidig spøkelsesaktige livløse i ansiktsuttrykk og øyne. På toppen av åsen møter jeg faren til Ronny, som skal snakke med oss. Plutselig angripes teltleiren av slemminger, og marerittet er i gang. Nei, ikke Harry Potters grusomme prøvelser mot Voldemort, men mine prøvelser mot et elendig spill.

Gears of crap

«Harry Potter and the Deathly Hallows Part 1» har gått bort fra plattformeventyr-sjangeren til de tidligere spillene, og har nå blitt mer eller mindre et rent actionspill inspirert av «Gears of War». Problemet er bare at det er et av de verste actionspillene jeg har spilt.

Harry kan ta dekning bak murvegger og andre hindre, og så skyte på fiendene. Fiendene, som ser ut som de er laget i en kopimaskin som spyr ut identiske onde trollmann gang på gang, virrer rundt som hjerneløse zombier mens de skyter ufarlige magiske lyn på meg. Harry hyler og skriker og skyter tilbake. Det er som et skytespill uten skytevåpen, og det er kjedelig. Det er ingen kraft i skuddene mine, jeg sender bare ut trege lysstråler, og selv når jeg får tilgang til ny magi utover i spillet, får jeg aldri følelsen av at jeg er i farlig kamp. Jeg bare peker på fiendene med en pinne.

Dekningssystemet er helt på trynet. Gang på gang setter jeg meg fast på feil side av dekningen, eller sliter med å komme meg løs. Av og til er dekningen for høy, slik at jeg blir stående å skyte i gjerdet eller murveggen, i stedet for på fienden. Andre ganger får jeg ikke beskyttelse. Det virker rett og slett helt tilfeldig.

Spillet tvinger meg også til å gå på svært smale stier. Jeg prøver å løpe dit jeg skal, over en tyve cm høy rasert murvegg, men spillet nekter meg. Det er irriterende nok å ikke klare å hoppe over en halv meter høy vegg i andre skytespill, men når hinderet er på høyde med en sko virker det bare helt ulogisk at jeg blir nektet adgang, og pent må tråkke en lang omvei bare for å slåss med 20 stykker til som ligger på lur rundt svingen.

Vemmelig

Etter å ha slaktet ned horder av fiender får jeg gleden av å prøve spillets snikeseksjoner. Her får Harry ta på seg sin flotte usynlighetskappe og må snike seg rundt usett. Også denne delen har utviklerne klart å ødelegge. Styringen er hakkete og upresis, og det er vanskelig å forstå hvor man skal gå og hva man skal gjøre. Det er også totalt ulogisk. Harry er som en liten amøbe, og skulle jeg være så uheldig å komme borti en vanlig mann eller noen andre, så dør Harry umiddelbart. Hvorfor? Jeg aner ikke.

Spillet har i tillegg en del scener som ikke hører hjemme verken i boka eller filmen. Det er greit nok at spillutviklerne har tatt seg friheter, det må man når man overfører noe fra et medie til et annet, men man bør i det minste prøve å ivareta stemningen og budskapet til originalmaterialet. Og det har ikke EA klart. De har lagt til flere oppdrag som åpenbart kun er der for å forlenge spilletiden. Altså forlenge mine lidelser.

Etter noen timer med spillet er jeg oppgitt og på randen av gråt. «Harry Potter and the Deathly Hallows Part 1» er det desidert dårligste spillet i serien. Det virker uferdig, og til og med min samboer, som normalt ikke spiller spill, klassifiserer det som amatørmessig venstrehåndsarbeide etter å ha sett på i noen minutter.

«Harry Potter and the Deathly Hallows Part 1» er et møkkaspill fra start til slutt, fullt av bugs og lettvinte løsninger. Jeg vil ikke anbefale dette, selv ikke til den mest dedikert Harry Potter-fansen, og jeg grøsser ved tanken på at en «Part 2» er på vei. Spill heller noen av de eldre spillene på nytt, de er mye mer underholdende enn dette makkverket.

Se flere bilder fra spillet på neste side.

«Harry Potter and the Deathly Hallows Part 1» er utviklet og utgitt av Electronic Arts og er lansert på Playstation 3, Xbox 360, PC og Wii.