Port-rapport: Elden Ring Tarnished Edition

Nå har det gått litt over et år siden første Switch 2-fokuserte Nintendo Direct, og vi har endelig fått en av de siste store tredjeparts-portene som ble annonsert den gang til konsollen, Elden Ring: Tarnished Edition. For meg var dette en av de viktigste i rekken. Hvis Elden Ring kjører bra på en Nintendo-konsoll, er det nesten ikke vits for meg å eie noe annet. Etter at de første forhåndsinntrykkene viste til en opplevelse med klare ulemper i forhold til på andre konsoller, trakk utvikleren seg tilsynelatende tilbake og jobbet med å få til best mulig ytelse på konsollen. Etter et år med meget gode tredjepartsporter legger Elden Ring seg inn i rekken av spill hvor man ikke går glipp av noe som helst hvis man spiller på Switch 2.

Nå skal jeg ikke bruke masse tid på å forklare hva Elden Ring er og hvorfor du bør spille det. Det som gjelder for originallanseringen, samt DLCen Shadow of the Erdtree, gjelder for Tarnished Edition. Spillet gir en av de beste utforskningsopplevelsene jeg har hatt i spill. Selv om jeg tenker at jeg bare skal ta en kjapp kikk innom spillet for å teste en ny build, ender jeg fort opp med å gjøre en full gjennomspilling. Det er helt magisk.

Uansett om du spiller i håndholdt modus eller på TV-en kjører spillet i noe mellom 25-35 FPS. Det høres kanskje ikke så bra ut, men spillet har aldri hatt spesiell god ytelse, samme hvilken konsoll du spiller på. Det som er viktig her er opplevelsen av ytelse, at spillet kjører relativt stabilt. Jeg har ikke opplevd store hakk. Det meste jeg kan trekke det på er at noen fiender kan kjøre i lavere bildefrekvens enn resten av spillet, men det gjelder bare fiender i bakgrunnen og hvis du slåss mot en horde. Selv de mest visuelt spektakulære bossene er stabile, og det er egentlig alt du trenger. Kontrollen av karakteren din er alltid responsivt.

Spillet er også merkverdig skarpt i begge moduser. Jeg merker ingen stor forskjell i opplevd oppløsning mellom skjermene. Faktisk hadde det ikke gjort meg noe som helst om dette var hovedutgaven jeg hadde av spillet. Elden Ring er et sånn spill som jeg aldri sletter fra konsollen, men nå har jeg faktisk avinstallert det på PS5 for å primært spille det på Switch 2 fremover. Jeg har ikke tenkt over at dette er en redusert utgave på noe tidspunkt i spilletiden. Ved sammenligning ser man at spillet ikke er fullt så frodig som før, og at noen ting laster inn litt sent, spesielt ting langt unna deg. Småpirk! Dette spillet har alltid levd på sine kunstneriske valg fremfor teknisk ytelse uansett.

Sist må jeg nevne det nye innholdet i Tarnished Edition. Man får to nye klasser man kan starte spillet med. Dette hadde i alle andre tilfeller ikke vært nevneverdig, men klassene bringer faktisk noe interessant til opplevelsen. Her kan du nemlig starte med det som tidligere var DLC-eksklusive våpenklasser som Light Greatsword hvis du velger Idus Knight og Heavy Knight med Curved Greatsword. Der klassen du starter med bare har vært en løs retningslinje for build, tipper jeg du helt fint kan spille gjennom hele spillet med utstyret disse klassene leverer. Light Greatsword, for eksempel, har en av de morsomste angrepsrekkene du kan ha i spillet. Jeg skulle gjerne hatt tilgang på noen av kampsportvåpnene fra DLCen, men igjen, småpirk. Ellers kan du få tak i noen gjenstander tidligere enn du kunne før, og hesten din kan gis rustning. Kult i teori, men måtte de gjøre rustningen så bråkete? Jeg ble lei av raslingen veldig fort.

Har du aldri spilt Elden Ring er min nye anbefaling å kjøpe det på Switch 2. Her får du den beste ytelsen du kan få håndholdt, samtidig som du får en TV-opplevelse som ikke er merkverdig ulik andre utgaver. Men, ikke vurder det etter det nye innholdet. Det er spennende for en som vil spille spillet igjen og igjen, men ikke verdt å kjøpe et helt spill for. Den eneste store ulempen har ikke så mye med spillet å gjøre, men heller med konsollen. 40 gigabyte er imponerende lite i forhold til andre utgaver, men tar masse plass på Switch 2.

Ellers får denne utgaven en strålende anbefaling fra meg. Et av tidenes beste spill har fått sin ideelle utgave. 

Picture of Michael Fabregas Breien

Michael Fabregas Breien

Slåssespillentusiast med forkjærlighet for spill som utfordrer sjangerkonvensjoner og ikke minst spilleren. Har skrevet og podkastet om spill siden 2016.
Siste nyheter

Relaterte innlegg

Tidligere i år anmeldte jeg en PC-skjerm etter lang tids pause fra PC-markedet. Nå er tiden inne for å gjøre...

Kan Narnia-forfatteren lære oss noe om verdien av å gå tilbake i spillkatalogen?...
For 12. året har Sandefjord huset Retromessa. Ingar rapporterer fra to innholdsrike dager med mange spennende gjester....