Nintendo har en solid gjeng med gjenkjennbare spillhelter som støtt og stadig kommer tilbake i rampelyset og får oppmerksomheten og kjærligheten de fortjener. Samtidig sitter de med noen rollefigurer som blir oversett og glemt der de sitter på bakerste rad og venter på sin tur. Fox McCloud er en av dem.
Ja, dette er den “ørtende” gjenfortellingen av den klassiske kampen mot den onde forskeren Dr.Andross som prøver å ta over Lylat-systemet. Selv om dette skal være en remake av Star Fox 64 (også kjent som Lylat Wars her i Europa), er originalen også en gjenfortelling av Star Fox på SNES, og vi har igjen fått Star Fox 64 relansert på 3DS i 2011. Dessuten fikk vi Star Fox Zero til Wii U i 2015, som langt i fra ble den vellykkede relanseringen Nintendo og Platinum Games hadde sett for seg. Nå som det er sagt, er dette den beste måten å spille den klassiske historien på, på alle måter, og jeg anbefaler alle å sjekke ut Star Fox til Switch 2.
Historien er ikke ny, men i denne remaken får vi en bedre formidling av den. Lylat-systemet er under invasjon av Andross og hans undersåtter, og General Pepper ser seg nødt til å innkalle Fox McCloud og hans team, Star Fox. Laget består av Fox med de raske replikkene, Slippy som er lagets tekniske geni, Peppy som er den rådgivende stemmen og Falco som tilsynelatende er “Den kule som ikke vil vise følelser eller bry seg.” Sammen danner de et lag som er høyt ettertraktet og som hyres inn i kampen mot Andross som er i ferd med å gå i hans favør.
Star Fox er et skytespill som foregår “på skinner” det meste av tiden hvor handlingen går fremovermens du kontrollerer Arwing-skipet og sikter. Spillet er delt opp i flere mindre oppdrag som tar sted på ulike planeter i solsystemet på ferden din mot den giftige planeten Venom som er Andross’ tilholdssted.
Jeg skrev et tilbakeblikk tidligere i år om Star Fox 64 3D, hvor de få punktene jeg hadde som trakk opplevelsen litt ned var historieformidlingen og kontrollsystemet. Jeg kan med glede si at Nintendo har gjort en god jobb med begge deler og serverer oss en frisk ny start for Star Fox-serien og et godt utgangspunkt for å jobbe videre med nye spill. Jeg håper i hvert fall at Nintendo har større planer om å bygge opp Star Fox-IP-en igjen enn å bare håve inn penger nå som han har vært aktuell i Super Mario Galaxy-filmen som en bikarakter. Fox og gjengen er en så koselig gjeng som fungerer så godt sammen, og jeg vil bare ha flere historier å dykke ned i innenfor dette universet.
Denne remaken gjør et godt forsøk på en vesentlig utbrodering av historien som først ble fortalt i originalen med flere videosekvenser mellom hvert oppdrag hvor Star Fox-teamet prater sammen og med General Pepper. Jeg ble mer engasjert i historiedelen med den oppdaterte måten å formidle historien på som jeg synes fungerte bra, men jeg hadde foretrukket litt mer dybde. Hvor er for eksempel plottet sett fra Andross’ vinkling? Tenk tilbake til Halo Infinite hvor vi vekslet mellom å se historiesekvenser fortalt fra begge sider, det hadde vært et smart virkemiddel for å bygge opp antagonisten litt mer og gitt ham mer dybde.
Lydbildet er også vesentlig oppusset. Borte er all midi-musikken fra Nintendo 64 og erstattet med fullt orkestrert lydspor komponert av Stephen Barton. Noen av spillene han har jobbet med tidligere er Star Wars: Jedi Fallen Order og Jedi Survivor, Titanfall 1+2 og Call of Duty 4: Modern Warfare (2007), så dette er en mann som vet å sette stemningen med et storslagent lydspor satt til fjerne galakser. Det er ikke første gang Nintendo hyrer inn noen utenfra selskapet for musikken, de gjorde det også for Pokémon Scarlet og Pokémon Violet hvor Toby Fox komponerte flere av melodiene. Lydsporet oser av både respekt og kjærlighet for de originale melodiene samtidig som de er teknisk modernisert nok til at de fortsatt passer godt inn i dag. Foruten den utrolig gode nykomposisjonen av temalåten, er et av høydepunktene mine “Boss Battle”-låtene. Dette er for meg på høyde med de aller beste lydsporene fra kampene mot Bowser i Super Mario Galaxy. De er rett og slett så episke at dette må spilles med et godt headset eller god lyd i stua!
Som jeg nevnte tidligere har Nintendo gjort kontrollene gode, og ikke minst tilrettelagt for at de fleste skal kunne finne sin måte å spille på. Du kan legge en Joy-Con 2 på siden og bruke mus-modus fra cockpit-visning eller tradisjonell måte med joystick til kontroll og sikte. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke inkluderte muligheten for gyro-kontroll da det var veldig godt implementert i 3DS-utgaven. Kontrollen sitter uansett som støpt her og det er en drøm å fly rundt i Arwing-en.
Dersom du vil spille med en venn lokalt har spillet lagt opp til at du kan dele kontrollen på to spillere hvor en tar kontroll over Arwing-en og en over siktingen. Du kan også spille historiedelen i samarbeidsmodus med en venn over Gameshare.
Lyden er ikke det eneste som har blitt oppusset. Det visuelle har fått en så stor overhaling at det hele fremstår nesten som et nytt spill, selv om planetene er gjenkjennelige for dem som har spilt originalen tidligere. Det er så visuelt nydelig uansett hvor du er, enten du suser ned over vannet så det blir striper i vannet etter lufttrykket fra vingene på Corneria eller trange mørke ganger på planeten Venom hvor lyset fra laserne reflekteres i veggene og lyser opp rundt deg. Det at Switch 2 ikke er på samme nivå som PlayStation 5 og Xbox Series X gjør ikke noe når du får eksempler som Star Fox som viser hva som er mulig selv med moderat maskinvare. Star Fox ser aldeles nydelig ut enten du spiller det på tv eller håndholdt. Ytelsen er også solid med 60 bilder per sekund uten at jeg har merket noen fall gjennom mine gjennomspillinger av historiedelen. Nintendo kan få lov til å legge til en fotomodus i en senere oppdatering. På forhånd, takk!
Selve historiedelen kan du gjøre unna på en times tid, men det er mye gjenspillbarhet her som faktisk gir grunner for å spille mer, derfor føler jeg ikke at lengden på selve historien er mye å pirke på.
Når du har spilt deg ferdig med historien kan du gå til challenge mode hvor du får en rekke ekstra mål å fullføre per planet, og om du er av det kompetitive slaget har Star Fox en online-modus for 4 mot 4 spillere der du kan vise dine ferdigheter mot andre spillere i typiske modus hvor du skal kapre og holde på områder, stjele objektiver og så videre. Denne delen var overraskende gøy, men det kan fort bli at man går lei hvis Nintendo ikke gir ut flere baner eller kanskje en ranked-modus for å holde liv i online-modusen.
Star Fox er en fantastisk gjennomført remake av et allerede godt spill, bare tatt til nye høyder. Jeg har storkost meg og ser for meg at jeg kommer tilbake til Lylat-systemet flere ganger i år for å jakte på medaljer og fullføre så mange mål som mulig per planet. Dette er (nesten) alt jeg ønsket meg i en remake av Star Fox 64, og jeg håper at dette kun er starten på en rekke nye eventyr med Fox McCloud og gjengen.
