Siden dataspillenes morgen har de beste spillerne konkurrert bittert om de høyeste poengsummene, og de siste årene har vi sett en egen gjeng knive om de raskeste tidene gjennom brettene. Det handler om å stikke seg ut, å være best.
Dårligst i klassen
En annen gjeng har satt seg et helt annet mål: I stedet for å figurere på toppen av poenglistene, handler det om å oppnå den definitive bunnen. Og det er ikke så lett som en skulle tro. Sjekk bare dette eksempelet.
Super Mario World:
