Førsteinntrykk: Kingdom Hearts 3

Etter drøye tjue timer i Kingdom Hearts 3 så følte jeg det var på tide å gi et kort lite sammendrag for folk der ute som ikke vet om de skal kjøpe det eller ikke.

 

Den gode nyheten er at om du liker historien og gameplayet i de to forrige spillene så er dette virkelig noe for deg. Den dårlige nyheten er at om du ikke likte de forrige to spillene så ser jeg ingen grunn til at dette spillet skulle overtale deg. Det virker som at Square Enix virkelig har lyst til å nøste opp alle de løse trådene fra de utallige Kingdom Hearts-spillene, og selv en som er kjent med serien kommer til å stå som et spørsmålstegn ved enkelte cutscenes.

 

Og det er MANGE cutscenes, iallefall til å begynne med. Det er mye historie som skal fortelles, og om du synes det er den svake siden ved spillet så tror jeg ikke det er noe for deg. Ja det er klisje, det er noe dårlig

Bilde tatt med det interne mobilkamera i spillet.

stemmeskuespill, det er ofte dårlig klippet sammen, men det er en egen sjarm der som er like fortryllende som før. Tematikken som blir tatt opp er så immun mot tidens tann, akkurat som Disney-filmene selv.

 

Square Enix har vært litt lur når det kommer til den ufattelige store historien i Kingdom Hearts med å ha det de kaller “memory archives” på menyen. Der ligger det cutscenes som gir deg et lite innblikk i historien så langt, og det kommer godt med både for nybegynnerne og de erfarne. Det varer ikke så lenge, og det er en fin måte å starte spillet på. Bare å høre musikken fra de tidligere spillene der ga meg gåsehud, og noe bedre start enn det kan man vel ikke få.

 

Verden er større, og det er ikke overraskende med tanke på at de har hoppet over en hel generasjon med konsoller, men Square har løst det godt med nye gameplay-mekanikker som gir større mobilitet. Man føler seg nesten litt som Kratos fra God of War eller Prinsen fra Prince of Persia, en karakter som kan løpe og hoppe utrolige lengder. Spillet føles derfor mer “episk” enn tidligere versjoner. Man kan blant annet løpe opp og

Spillet er like rart som alltid.

sidelengs noen vanvittige store vegger, og kan bortimot fly gjennom store deler av kartet.

 

Jeg vet ikke hva folk der ute forventer etter bortimot 14 år med ventetid, noen har kanskje skyhøye forventninger, andre tenkte kanskje dagen aldri kom. Jeg kan bare snakke på vegne av meg selv, men jeg er svært fornøyd med det jeg fikk, og det at jeg i det hele tatt fikk det. Spillet er en god blanding av innovasjoner samtidig som mye av det gode gamle holder ved. Det gjør at spillet føles ut som et nytt Kingdom Hearts samtidig som jeg kjenner meg igjen i verden, historien, gameplayet, og karakterene. Er du en fan så er dette spillet for deg, men om du ikke kunne brydd deg mindre om serien så tror jeg du bør styre unna.

Picture of Mathias Johannessen

Mathias Johannessen

Filmstudent ved Universitetet i Bergen. Elsker indie-spill, gamle klassikere, og B-spill.
Siste nyheter

Relaterte innlegg

BB5A4844-3A4E-4C2A-8581-F2A47397C734_1_102_a

Intervju: Hilde Sunde fra IO Interactive – From Tysnes for Love

Ett av høydepunktene fra turen til København var å få intervjue Hilde Sunde fra Tysnes om jobben hennes som Lead...

Untitled

Vinnerne er trukket

Winner Winner, Chicken Dinner I anledning relanseringen av siden vår kjørte vi en konkurranse hvor de som ønsket kunne melde...

Rayman 30th Anniversary Edition_header

Rayman: 30th Anniversary Edition – Halvhjerta bursdagsfeiring

Den franske plattformhelten fyller 30 år, men feiringen kommer med en sur bismak. Da PlayStation ble lansert i Europa høsten...