Mens Sonic er et tragisk offer for menneskehandel (pinnsvinhandel?) og må innfinne seg i en rekke middelmådige og elendige spill som utnytter hans gode navn og rykte har Nintendo vært langt flinkere til å ivareta Marios navn. Det finnes mange sidespill med Mario og de aller fleste er av relativt god kvalitet. I tillegg finnes det sideserier med Mario med en helt egen identitet. Mario and Donkey Kong-serien er en slik.
Omvendt plattformspill
Serien debuterte på Game Boy Advance som et todimensjonalt plattformspill, en åndelig oppfølger til det kriminelt undervurderte Donkey Kong ´94 på Game Boy. I oppfølgeren ble spillet nærmest et omvendt plattformspill der man i stedet for å hoppe og sprette i stedet skulle lede en rekke med Mario-roboter til utgangen ved å manipulere omgivelsene.
I Minis on the Move er spillpremissene nok en gang videreutviklet. Det handler fortsatt om å manipulere omgivelsene for å få små roboter formet som Nintendo-figurer i mål, men i stedet for todimensjonale plattformnivåer foregår alt nå på et flatt rutenett. Ved å plassere ut ruter med ulike veimønstre bestemmer man hvor mini-robotene skal gå.
Heldigvis blir det mer komplisert enn å bare plassere ut veier. Fire ulike hovedmoduser byr på god variasjon i utfordringene. Alt fra en stressende Tetris-variant der ruter dukker opp med jevne mellomrom og må brukes for at de ikke skal fylle opp innboksen til rene puzzle-spill der oppgaven må løses med et satt antall ruter til disposisjon.
I tillegg blir det straks mer komplisert når man kan begynne å rotere utvalgte veistrekninger eller sprenge bort brukte veistrekninger for å erstatte de med nye. Muligheten til å lage superruter ved å ødelegge tre vanlige ruter er en annen faktor man av og til må ha i bakhodet.
Bærbar moro
Det er elementer av mange andre spill jeg har prøvd på iOs her, men i en balansert miks. Ved å dele opp spillet i fire hoveddeler – hver med fokus på ulike kjernemekanikker, blir spillopplevelsen akkurat passe variert. Orker du ikke stresset fra Mario-nivåene kan du gruble i rolig tempo på prinsessenivåene. Og begynner grublehodepinen for alvor å gjøre seg gjeldende er det bare å koble av med en håndfull minispill der man skal skyte kuler på roterende kuber eller samle gullmynter ved å sveive Mario opp og ned på en plattform. Artig avkobling.
Likevel når ikke Mario and Donkey Kong: Minis on the Move helt opp til forgjengerne i serien. Et nøkkelpunkt for grublespill er aha-opplevelsene. Når hjernen klarer å pusle sammen alle puslespillbrikkene på skjermen og en logisk løsning åpenbarer seg. Denne følelsen uteblir ofte i Minis on the Move, i stedet henfaller man litt for ofte til eksperimentering og prøving og feiling for å komme i mål.
Men det er mer enn fengende nok. Spillet er stappet med oppgaver som er perfekte å ha med seg i lomma, og både grafikk og presentasjon sjarmerer.
Se flere bilder fra spillet på neste side!
Mario and Donkey Kong: Minis on the Move er utgitt til Nintendo 3DS og kan kjøpes via konsollens eShop.
