En våt oktoberdag for knapt over sju år siden, kastet jeg meg ned på sofaen med Xbox 360-kontrolleren i hånda etter en lang dag på jobb. På dette punktet i livet var jeg elektrikerlærling, og jeg hadde akkurat fått lønn på konto. I den anledning jaktet jeg etter noe å kjøpe på Xbox Live.
Økonomien var litt strammere for meg den gang, da elektrikerlærlingen i 2010 ikke tjente stort mer enn høyst nødvendig om han skulle ha tak over hodet og mat på bordet. I den situasjonen var Microsofts Xbox Live Arcade-satsing god å ha, da man kunne snuble over spill man kunne spille i ukesvis, til en relativ billig penge.
Spillet jeg snublet over denne gangen, var Super Meat Boy: det eneste spillet som kom ut av samarbeidet mellom Edmund McMillan og Tommy Refenes. Begge ble senere viden kjent fra Indie Game: The Movie, en dokumentar som følger blant annet lanseringen av nettopp dette spillet.
Super Meat Boy er, for de som ikke allerede kjenner til det, en helsikes bra plattformer av den nesten frustrerende vanskelige sorten. Den ondsinnede Dr. Fetus har kidnappet Bandage Girl, og som helten i historien, Meat Boy, må spillerne komme seg gjennom over 300 beinharde nivåer, hvor så å si alt er ute etter å ødelegge for dem.
Etter å ha gått sin seiersgang på Xbox Live Arcade-markedsplassen, ble Super Meat Boy senere portet til blant annet PC, Playstation 4, Playstation Vita(!), Wii U og nå har altså turen kommet til vår alles kjære Switch.
Switch-versjonen er så å si uforandret fra den vi har sett på de forskjellige andre plattformene de siste årene, forutenom at den bringer med seg en ny modus. I Race Mode kan to spillere kjempe mot hverandre lokalt om å være førstemann i mål. Spillerne kan velge om de skal spille individuelle nivåer, tilfeldige nivåer eller hele spillet.
Denne nye modusen skal etter sigende komme i en gratis oppdatering til de andre plattformene senere, men gjør sin debut først på Switch i en tidsbegrenset periode.
Da spillet først kom til Playstation 4, ble jeg skuffet over at det opprinnelige lydsporet komponert av Danny Baranowsky var blitt fjernet på grunn av lisensieringsproblemer, og det er dessverre tilfellet også i Switch-versjonen. Ikke et vondt ord om verken Ridiculon, Scattle eller Laura Shigihara, men det er noe som mangler nå som Baranowskys lydspor er borte.
Sett bort i fra dette er derimot porten kvalitetsmessig upåklagelig. Super Meat Boy er like gøy som det alltid har vært. Som alltid med disse Switch-portene nyter jeg dessuten i fulle drag at jeg når som helst kan ta konsollen ut av dokken og fortsette spilløkten i håndholdt modus.
Om jeg, her og nå, hadde måtte ha valgt bare en versjon av Super Meat Boy som jeg kunne spille resten av livet er sjansene store for at det hadde blitt denne versjonen. Ene og alene på grunn av bruksområdene til Nintendo Switch.
