Når vi ser tilbake på 90-tallet, gjør vi det gjerne med litt for tjukke nostalgibriller. For eksempel har vi en tendens til å glemme at Ace of Base solgte langt flere album enn Nirvana, at mobiltelefonene kun var til å ringe med, eller at også 4. generasjons spillkonsoller også fikk sin andel med såkalt showelware (SNES  − som var min favoritt − fikk flere kraftig nedskalerte versjoner av kjente MS DOS-spill). På den andre siden var 90-tallet også preget av gode ting; USA har rekordlav arbeidsledighet (det er på tide å innse det: Bill Clinton fortjente det han fikk av Monica Lewinsky), vi står ovenfor en renessanse blant superbiler, og spillmediet har etter hvert vist seg å være en fantastisk måte å fortelle historier på.

Døden som i stedet ble til et langvarig opphold

Broken Age  − et av mange spill som bidro til å gjøre Kickstarter viden kjent

Populariteten til eventyrspillene begynte å dale mot slutten av 90-tallet, og sjangeren var nesten død ved inngangen til Windows XP i 2001. Vi hadde kommet til et punkt der vi nå også fikk voice-acting og gode historier i andre sjangere. Det ambisiøse spillet Grim Fandango − som fikk glimrende tilbakemeldinger − solgte mindre enn halvparten av hva LucasArts hadde forventet, det 4. Monkey Island-spillet forsøkte uten hell å endre måten man spilte eventyrspill på − og King’s Quest-serien tok en helomvending og ble til et actioneventyr i full 3D.

Av og til hendte det at det dukket opp noen gode eventyrspill (f.eks. Secret Files-serien), men salgstallene ble som regel så-som-så. Selv om vi tenker på dette tiåret som veldig likt det forrige, er dette tiåret blitt kraftig preget av både trykkskjermer, digital distribusjon og crowdfunding. Dette har igjen endret måten man spiller spill på, det har gjort det slik at utviklere sitter igjen med mer enn de gjorde tidligere − og det har sørget for at indiemarkedet i dag står for det meste av innovasjonen.

Todimensjonale eventyrspill er ikke nødvendigvis et tilbakeskritt; dagens kraftige spillplattformer muliggjør både anti-aliasing, full HD-oppløsning og div. andre finesser som gjør at man med 2D kan få et detaljnivå som man må vente lenge på hvis man vil se det i 3D. Større utviklingsbudsjetter har også gjort eventyrspillene mindre lineære enn de var før; nå har man gjerne flere måter å løse en oppgave på − og man slipper gjerne problemene som preget tidligere eventyrspill (i form av blindveier, der det var umulig å komme videre i spillet).

The Curse of Monkey Island, fra 1997. Detaljnivået og den tidløse grafikken imponerer fortsatt

Bedre tilgang enn før