Siden det tar tid å spille gjennom Red Dead Redemption 2 puliserer vi her et førsteinntrykk mens vi spiller for harde livet.

Red Dead Redemption 2 kom ut i helga som var, og har scoret vannvittige 97/100 på Metacritic, og blir allerede snakket om ikke bare årets spill, men generasjonens spill. Joda, spillet har skyhøy produksjonsverdi, så høy faktisk at jeg personlig vet enda ikke helt hvor jeg skal begynne med dette beistet. Dette er et stort og skikkelig tungt fordøyelig spill, og jeg ender med å måtte bruke en god tid på å samle tankene. Etter å ha spilt det meste jeg kunne i helga så hadde jeg ikke engang fått noen fiskestang før langt utpå søndagen.

For øyeblikket er jeg godt i gang med kapittel 3 av historien, uten noen formening om hvor mange det er. Jeg hater å skynde meg igjennom historieoppdragene, for jeg føler jeg må nyte det meste spillet kan tilby i mitt eget tempo, men jeg merker jeg må gasse på litt ekstra så jeg blir bedre kjent med karakterene. Arthur Morgan har jeg enda ikke kommet helt inn på, føler jeg, til tross ihvertfall et ganske så viktig oppdrag som forteller en god del om bakgrunnen hans. John Marston kjenner vi jo alle fra før, og det er en fryd hver gang jeg kan gjøre et oppdrag sammen med den mannen, det samme gjelder forøvrig resten av Dutch Van der Linde-gjengen.

Denne banden med lovløse er Arthus Morgans familie, og ihvertfall til nå så har alle føltes ut som veldig distinkte karakterer. Jeg husker navnene til nesten alle sammen jeg har vært på oppdrag med kanskje bare en til tre ganger, og det synes jeg er fascinerende. Jeg husker navnene deres fordi jeg bryr meg om disse forskjellige raringene, som Arthur allerede fra før kjenner på godt og vondt.

FOR EN UTSIKT: Det skal ikke stå på grafiske finesser ihvertfall. Spillet ser nydelig ut også på vanlig PS4 og vanlig HDTV.

Gunplay i spillet er helt kanon. Det er autosikting umiddelbart du trykker på sikteknappen, som gjør at du kan skyte ned haugevis av folk og fe i en fei. I tillegg er Arthur Morgan utstyrt med det beryktede Dead Eye-systemet, som setter hele verden i slow motion, og lar deg sikte inn og plassere skudd så nøyaktig du bare vil på fiender.

Det er viktig å samle ressurser så du kan få tilbake helse og utholdenhet, og spesielt Dead Eye-måleren forsvinner fort.

Men…

(Se så stort men det er).

Jeg liker virkelig ikke hvor perverst detaljert spillet er. Det er en overflod av ting som er bare ekstremt unødvendig, som kun eksisterer for å gjøre spillet mer realistisk, og det blir faktisk så mye at det går utover moroa og går tidvis over i frustrasjon.

La oss snakke bittelitt om hesten din f.eks. At hesten må mates er forsåvidt en morsom greie, men at hesten også må vaskes, strigles, klappes og kommer løpende til deg i real tid blir tidvis noe meget. Det er også hesten som bærer mesteparten av våpnene dine, da Arthur selv aldri er utstyrt med mer enn to revolvere om gangen. For å ha med større skyts må du gå inn på våpenhjulet ditt mens du sitter på, eller er i nærheten av hesten. Da kan du ta med deg shotguns, rifler og buer. En morsom greie, helt til du blir angrepet av fiender som angriper uten forvarsel, dytter deg av hesten, skremmer vekk hesten så du står igjen med bare revolverne. Noen ganger bare rett og slett glemmer jeg å ta med meg våpnene mine også når jeg selv angriper fiender.

Jeg liker at du kan gå inn i en våpenbutikk, og gå bort til hyllene for å plukke opp og se på våpen før du kjøper, istedenfor å bruke en mer tradisjonell meny, selv om du kan gjøre det også ved å snakke med butikkeieren. Det jeg ikke liker er at våpen, akkurat som hesten, må pusses regelmessig slik at det er i tipp-topp stand til en hver tid.

COWBOY I SOLNEDGANG: I am a poor lonesome cowboy, and a long way from home…

Det er også fremdeles ting jeg enda ikke skjønner med spillet, spesielt rundt jakting. Når jeg skinner dyr og skaffer meg fine pelser så skjønner jeg ikke hvor de skal gjøres av. Du må flå et dyr, så ofte plukke opp skinnet og la hesten bære de til du er tilbake til basen din. Der kan du donere det meste du har til Pearson som er bandens kokk og crafting-mann. For å crafte gjenstander trenger du et bestemt antall og typer skinn, men jeg aner ikke hvor de blir lagret, hvis de blir lagret. I tillegg kommer skinn i forskjellige kvaliteter, og kun det beste er godt nok til crafting.

Forhåpentligvis finner jeg snart ut av alt dette, da jeg sikkert nærmer meg 15-16 spilletimer allerede. Jeg synes Red Dead Redemption 2 er et kjempeflott spill, med actionfylle oppdrag, dype og flotte karakterer og har noe for en hver smak, men de gangene spillene grenser over i å være en ekte cowboysimulator, fremfor å være et actionfylt spill, så merker jeg at jeg ikke er like begeistret for oppfølgeren som originalen. Men hvem vet, kanskje snur jeg på flisa så fort jeg forstår alt sammen litt nøyere, eller kanskje jeg slutter å plages av noe som helst når historien tar seg opp.